Ny studie:

Livsfarlige temperaturer truer milliarder

- En eneste gedigen menneskeskapt naturkatastrofe, sier norsk klimaforsker.

UGJESTMILD VARME: De sorte skråstrekene viser områdene hvor gjennomsnittstemperaturene gjennom året går over 29 grader celsius i et utslippsscenario der gjennomsnittstemperaturen øker med 2,7 grader innen slutten av århundret. Foto: «Quantifying the human cost of global warming», Nature sustainability
UGJESTMILD VARME: De sorte skråstrekene viser områdene hvor gjennomsnittstemperaturene gjennom året går over 29 grader celsius i et utslippsscenario der gjennomsnittstemperaturen øker med 2,7 grader innen slutten av århundret. Foto: «Quantifying the human cost of global warming», Nature sustainability Vis mer
Publisert

Resultatene av den nye studien ble mandag publisert i tidsskriftet Nature sustainability.

Forskerne har tatt utgangspunkt i at den globale oppvarmingen fortsetter i samme tempo som i dag. I et slikt scenario vil gjennomsnittstemperaturen på jorda ha økt med 2,7 grader innen slutten av århundret.

Men konsekvensene vil allerede være synlige mot slutten av dette tiåret, mener de.

Med dagens temperaturøkningstempo spår forskerne at to milliarder mennesker innen år 2030 vil havne utenfor det som kalles klimanisjen. Klimanisjen er områder der gjennomsnittstemperaturen i løpet av et år spenner fra 13 til 27 grader.

- Dette er dessverre nok en veldig dyster studie, sier forsker Bjørn Samset ved Cicero Senter for klimaforskning.

EKSPERT PÅ KLIMAENDRINGER: Forsker Bjørn Samset ved Cicero Senter for klimaforskning, her i en paneldebatt under Nobel Peace Prize Forum i 2018. Foto: Heiko Junge / NTB
EKSPERT PÅ KLIMAENDRINGER: Forsker Bjørn Samset ved Cicero Senter for klimaforskning, her i en paneldebatt under Nobel Peace Prize Forum i 2018. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Advarer om «storskalaforflytning»

Utslippsscenarioer, temperaturendringer og virkninger av klimaendringer er blant hans fagområder.

- Studien viser at dersom befolkningsveksten fortsetter slik FN projiserer, kombinert med klimaendringer, vil mange hundre millioner mennesker plutselig bo i ekstremt ugjestmilde områder, forklarer Samset.

En av studiens to hovedforfattere, Timothy Lenton, advarer overfor CNN om «en potensiell storskalaforflytning av mennesker».

Han peker på at antallet som lever utenfor klimanisjen, i det gitte scenarioet, vil øke til 3,7 milliarder mennesker innen år 2090. De vil på dette tidspunktet utgjøre rundt én tredel av verdens befolkning.

FORBI PARISAVTALEN-MÅLET: Kartet tar utgangspunkt i et utslippscenario der gjennomsnittstemperaturen øker med 1,5 grader, altså slik den allerede er i ferd med å gjøre. Foto: «Quantifying the human cost of global warming», Nature sustainability
FORBI PARISAVTALEN-MÅLET: Kartet tar utgangspunkt i et utslippscenario der gjennomsnittstemperaturen øker med 1,5 grader, altså slik den allerede er i ferd med å gjøre. Foto: «Quantifying the human cost of global warming», Nature sustainability Vis mer

Stor risiko for heteslag

For denne gruppen vil problemene melde seg på en rekke områder:

  • Det blir håpløst å dyrke mat.
  • Husdyr lider og dør.
  • Ferskvann fra regn og elver fordamper fortere enn tidligere.
  • Menneskekroppen er ikke tilpasset så høye temperaturer.

- Det blir rett og slett fælt å bo der - kroppene våre takler det ikke. Kommer det en hetebølge på toppen vil man fort nå så høye temperaturer at du får heteslag uansett hvor voksen og sterk du er, sier Samset.

Temperaturer høyere enn 40 grader kan være dødelig, særlig når luftfuktigheten er så høy at kroppen ikke lenger klarer å opprettholde normale funksjoner, skriver CNN.

- Får det verst

Dette er de fem landene som vil rammes hardest dersom gjennomsnittstemperaturen stiger like mye som forskerne har tatt utgangspunkt i:

  • India
  • Nigeria
  • Indonesia
  • Filippinene
  • Pakistan

- Studien viser urettferdigheten. De folkerike utviklingslandene, som i utgangspunktet har størst problemer med å takle klimaendringene, får det verst, sier Samset.

LUFTSPEILING: Det optiske fenomenet oppstår typisk på glovarme asfalter. Bildet er tatt i New Dehli i India 19. april 2023 - et av områdene som særlig påvirkes av global oppvarming. Foto: Sanjeev Verma / Hindustan Times / Shutterstock
LUFTSPEILING: Det optiske fenomenet oppstår typisk på glovarme asfalter. Bildet er tatt i New Dehli i India 19. april 2023 - et av områdene som særlig påvirkes av global oppvarming. Foto: Sanjeev Verma / Hindustan Times / Shutterstock Vis mer

Slipper «billig» unna

På den andre siden finner vi Norge, som allerede har en snittemperatur i motsatt ende av skalaen. Klimaforskeren mener at vi vil slippe helt unna de ekstreme temperaturene.

Likevel vil også vi som bor her i nord merke effektene av den globale oppvarmingen, i form av blant annet:

  • Hyppigere og mer intenst nedbør
  • Flere skogbranner
  • Mer fuktskader
  • Kraftig reduksjon i snøsesongen

Samtidig kan forholdene for jordbruk potensielt bli bedre, dersom det tilpasses til å takle nye forhold, forklarer Samset.

Han mener samtidig at vi må bry oss om det som skjer i andre deler av verden. Vi har et ansvar for å vise internasjonal solidaritet, understreker forskeren.

- Dette vil jo bli en eneste gedigen menneskeskapt naturkatastrofe. Vi må belage oss enten på å gi voldsomme mengder hjelp, eller at mennesker vil ønske å flytte til områder der det er mer gjestmildt.

Varmerekorder knuses i øst og vest ... og sør ... og nord! Dagbladets reporter Mathias Moene Rød har fått kjenne på den spanske heten. Reporter: Mathias Moene Rød. Vis mer

Parisavtalen: - Vil overstiges

Det er så langt lite som tyder på at vi har klart å snu den globale oppvarmingen.

For bare ei uke siden slo World Meteorological Organization (WMO) alarm.

De fastslår at vi i løpet av få år, for aller første gang, vil tippe over temperaturgrensa på 1,5 grader i forhold til førindustriell tid.

- WMO slår alarm om at vi jevnlig og med økende frekvens vil bryte 1,5-gradersmålet som er nedfelt i Parisavtalen, sa WMO-sjefen Petteri Taalas.

Forskerne sier det nå er 66 prosent sjanse for at 1,5-gradersmålet vil overstiges fra nå og fram til 2027. Menneskelig aktivitet og værfenomenet El Niño er hovedgrunnen til dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer