En januarmorgen i 2005 ble livet til milliardærarvingen Fabian Bengtsson, nå 46 år gammel, endret for alltid.

Den administrerende direktøren i elektronikkselskapet Siba ble overmannet av to personer, påført håndjern og lagt i en spesiallaget pappeske i baksetet på en bil.

Så begynte Bengtssons 17 dager lange kidnappingsmareritt.

Klokka og isbilen var detaljer som løste kidnappingssaken

Avisbildet

Sven Ahlbin, tidligere sjef for länskriminalpolisen i Västra Götaland, ledet etterforskningen av kidnappingen. Den nå pensjonerte politietterforskeren har fulgt den norske pressedekningen av den antatte bortføringen av Anne-Elisabeth Hagen (68).

Ti uker før politiet fortalte om saken

Den seineste utviklingen i forsvinningssaken kom mandag, da politiet opplyste at det hadde vært ny kontakt med parten som hevder å ha Hagen i sin forvaring.

Da opplyste politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt at de ikke ennå hadde fått noe bevis på at Hagen er i live. Politiet vil ikke kunne anbefale familien å gå i forhandlinger med de antatte bortførerne før dette skjer, fortalte han også.

I kidnappingen av Bengtsson fikk det svenske politiet, og svensk presse, flere bevis på at den da 32 år gamle administrerende direktøren var i live. Deriblant lydbånd og et bilde av Bengtsson med ei avis.

- Det politiet ønsker, er det klassiske bildet av den bortførte med for eksempel ei avis, som kan tidfeste når bildet er tatt. Men det kan også være lyd, levende bilder eller noe annet, sier tidligere politietterforsker Ahlbin.

Politiinspektør Brøske skisserte på mandag også opp en rekke måter kidnapperne kan gi et slikt bevis.

- Det kan være en telefonsamtale direkte fra Anne-Elisabeth Hagen selv, en e-post med et bilde, video og lyd, brev per post eller kontakt med bistandsadvokat. Det viktigste er at beviset kan datofestes og bevise at hun er i live, sa Brøske.

Ber om telefonsamtale, bilder, video eller lyd fra Hagen

Når pengene skal overleveres

Uten et slikt bevis vil det være uaktuelt for politiet å anbefale familien å gå i forhandlinger med dem som hevder å ha Hagen, mener Ahlbin.

På generelt grunnlag forteller han at det er i denne fasen av en bortføring, saken er aller vanskeligst:

Etter å ha mottatt livsbevis og når pengene skal overleveres.

- Den absolutt vanskeligste biten er den når det kommer til en overlevering. Penger mot offer. Det er også den største risikoen for kidnapperne, sier Ahlbin.

I den svenske saken hadde politiet i detalj planlagt en beredskap for pengeoverleveringen.

- Vi hadde innsatsplaner klare hvis vi skulle havne i den situasjonen, og var klare for en eventuell overlevering, sier Ahlbin.

Men i den antatte bortføringen av Anne-Elisabeth Hagen, er ting litt annerledes. Det er ingen kofferter med penger som skal overleveres fysisk. Løsepengene, en sum på nærmere 90 millioner kroner, er krevd utbetalt i en såkalt kryptovaluta.

Har sjekket ut mulige skjulesteder i utlandet

En digital valuta, som er vanskelig å spore.

Trusselbrevet

Politiet mener at Hagen ble bortført fra sitt hjem i Lørenskog 31. oktober i fjor. Da milliardærektemannen Tom Hagen (68) kom hjem cirka 13.30, var kona borte.

I huset lå det et trusselbrev, med formaninger om at politiet ikke skulle involveres og løsepengekravet.

Men Tom Hagen tok kontakt med politiet samme dag. I frykt for at de antatte kidnapperne holdt mannen under oppsikt, etterforsket politiet saken hemmelig i lengre tid.

De brukte blant annet falske kjennemerker på kjøretøy, og sivile politispanere.

9. januar ble saken offentlig kjent. Politiet ba om tips, og bistandsadvokaten til familien, Svein Holden, ba etter hvert om at de antatte kidnapperne skulle ta kontakt.

16. januar kom det en melding fra bortførerne, den første etter trusselbrevet.

Politiet: Teorien om bortføring er styrket

Uvanlig lenge

At den antatte bortføringen har strukket ut så langt i tid, er uvanlig, ifølge statistikk det amerikanske utenriksdepartementet viser til i sine anbefalinger til amerikansk næringsliv i utlandet.

79 prosent av alle rapporterte kidnappinger varer i mindre enn sju dager.

Ifølge samme statistikk er den største andelen av kidnappinger gjennomført av kriminelle grupper.

Den svenske milliardærarvingen Bengtsson ble løslatt etter 17 dager. Ingen penger byttet hender, og de ansvarlige ble ikke lang tid etter pågrepet og stilt for retten.

Ahlbin har stor sympati med Hagen-familien.

- Fabians familie levde i 17 døgn med uvisshet. Her har det vart veldig mye lenger. Det må være helt forferdelig, for alle de pårørende. Vi får bare håpe at familien får svar, sier han.

Tre måneder - ingen svar

På bakgrunn av statistikk og egen erfaring, beskriver svenske Ahlbin Hagen-saken som svært uvanlig.

- Det er svært sjeldent at man kidnapper noen for løsepenger, såkalte «stranger kidnappings». Det er enda sjeldnere saken varer så lenge, og framstår ganske enestående i internasjonal sammenheng.

I Bengtsson-saken fikk svensk politi bistand fra britiske eksperter fra Scotland Yard. Til Sverige kom det bistand fra spesialister i forhandlinger.

- Men selv de hadde aldri jobbet med «stranger kidnappings». De fleste kidnappingene de jobbet med, og det var mange, var kriminelle som kidnappet andre kriminelle. Profittmotiverte kidnappinger av helt vanlige sivile er en veldig uvanlig forbrytelse, og det er vanskelig å planlegge og utføre.