Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ingen stilles til ansvar for dødsraset

LO: «Dette kan vi ikke leve med»

- Det er selvsagt helt utenkelig at ingen ble stilt til ansvar, dersom det var to norske bondesønner eller politifolk som lå begravet under jordmassene.

KRITISK TIL POLITIET: «Slett arbeid» er LO-rådgiver Jonas Bals' karakterisitikk av politietterforskningen etter Sørum-raset der tre litauere omkom. To av dem ligger fortsatt begravet i leirmassene. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KRITISK TIL POLITIET: «Slett arbeid» er LO-rådgiver Jonas Bals' karakterisitikk av politietterforskningen etter Sørum-raset der tre litauere omkom. To av dem ligger fortsatt begravet i leirmassene. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Det sier Jonas Bals, nå rådgiver i LO, tidligere rådgiver for Ap-leder Jonas Gahr Støre. Bals har lang erfaring i kampen mot sosial dumping, blant annet som ansatt i Oslo bygningsarbeiderforening.

Bals har fulgt nøye med i mediedekningen av saken om de tre litauerne som omkom i leirraset i Sørum i 2016. To av de tre er fortsatt ikke funnet i leirmassene. Jonas Bals mener utenlandske arbeidere i Norge, uten sterke talsmenn her i landet, er i en spesielt svak stilling. Og han mener dette kan ha bidratt til at politisaken i Sørum ble henlagt – uten at noen protesterte.

Bistandsadvokatene varslet klage på henleggelsen, men leverte aldri inn noen begrunnet klage. LO er imidlertid kritisk til henleggelsen.

Menneskeskapt ras

Som Dagbladet skrev i helga var raset menneskeskapt, utløst av Norsk Gjenvinning/grunneiers anleggsarbeid i området. Kommunen og Norges geotekniske institutt (NGI), som er kritisk til henleggelsen, mener anleggsarbeidet brøt med den tillatelsen kommunen hadde gitt. Norsk Gjenvinning og grunneier er uenig i det.

DØDSRASET I SØRUM: Seks litauere var på jobb i skogen da kvikkleireraset gikk 10. november 2016. I løpet av sekunder kom en 15 meter høy leirbølge mot dem. Tre av dem ble slukt av leirmassene. Traktoren litauerne brukte ble funnet noen uker etter raset. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
DØDSRASET I SØRUM: Seks litauere var på jobb i skogen da kvikkleireraset gikk 10. november 2016. I løpet av sekunder kom en 15 meter høy leirbølge mot dem. Tre av dem ble slukt av leirmassene. Traktoren litauerne brukte ble funnet noen uker etter raset. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer

Saken ble henlagt av politiet uten at de som var ansvarlige for anleggsarbeidene, ble konfrontert med årsaken til raset. Det framgår av dokumentene fra etterforskningen, som Dagbladet har fått innsyn i.

- Det er opprørende at vi så lett kan se gjennom fingrene, og i tillegg gjør et slett arbeid når det gjelder det å stille noen til ansvar. Når det gjelder arbeidslivskriminalitet foreligger det jo som regel ikke en intensjon om å skade eller drepe, men det er ikke nødvendigvis ensbetydende med at ingen har ansvar.

«Når det er litauiske skogsarbeidere det er snakk om, så er de pårørende og etterlatte ute av øyne, ute av sinn» Jonas Bals, LO

Bals er kritisk til at avhørene ble avsluttet flere måneder før rapporten om skredårsaken fra Geoteknisk institutt (NGI) forelå, og at mulig brudd på tillatelsen ikke ble fulgt opp av politiet.

- Dette er det grunn til å stille seg spørrende til, sier han.

Politiadvokat Bjørn Arne Tronier i Øst politidistrikt, som ledet undersøkelsessaken, viser til sin tidligere uttalelse om henleggelsen. Som begrunnelse for henleggelsen oppga han til Dagbladet at det var «et generelt rasfarlig område med kvikkleire som man ikke kjente omfanget/farepotensialet av på forhånd.»

Overfor statsadvokaten har Tronier også vist til at Sørum kommune vurderer administrative sanksjoner.

- Hva gjelder Bals` karakteristikk av politiets arbeid har jeg ingen merknader, legger politiadvokaten til. Han har avvist å stille til intervju med Dagbladet om saken.

Flere ulykker enn drap

Jonas Bals minner om at det er flere som dør som følge av arbeidsulykker enn drap her til lands.

- Vi vet at strengere reaksjoner på dette området vil ha en preventiv virkning – i motsetning til hva som er tilfelle med drap, som jo vanligvis begås i affekt, sier Bals.

Han mener det ikke noe annet straffeområde i Norge hvor forholdet mellom lovbrudd og straff er så uproposjonalt som når det kommer til arbeidsmiljøkriminalitet.

- Dette kan vi ikke leve med, fastslår han, og legger til:

- Når det er litauiske skogsarbeidere det er snakk om, så er de pårørende og etterlatte ute av øyne, ute av sinn.

TRE SAVNET: Nødetatene rykket ut til kvikkleireskredet i Sørum 10. november 2016, etter melding om at tre personer var savnet. En av de tre ble senere funnet omkommet. Foto: Remi Presttun / NTB scanpix
TRE SAVNET: Nødetatene rykket ut til kvikkleireskredet i Sørum 10. november 2016, etter melding om at tre personer var savnet. En av de tre ble senere funnet omkommet. Foto: Remi Presttun / NTB scanpix Vis mer

Dagbladet har vært i kontakt med de etterlatte etter de tre omkomne. Ifølge de etterlatte var arbeiderne fornøyd med arbeidsforholdene hos grunneier og arbeidsgiver Hans-Ove Kirkeby. Han skriver i en uttalelse til Dagbladet at han har hatt dialog med «pårørende eller tillitsvalgte for alle de tre medarbeiderne som mistet livet i skredet», og har «ønsket å gjøre det jeg kunne overfor alle de berørte».

«Til de pårørende vil jeg fortsatt formidle at jeg er svært lei meg for at deres kjære ble rammet av denne ulykken.», skriver Kirkeby i en epost til Dagbladet.

«Arbeidsmiljødumping»

Jonas Bals mener - på generelt grunnlag - at den alvorligste formen for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet handler om det han kaller «arbeidsmiljødumping»:

- Når det kommer til arbeideres liv og helse ser vi dessverre altfor ofte at det skorter både på engasjement, ressurser og kunnskap, særlig i saker der utenlandske arbeidere er involvert.

Han legger til:

- De har ofte svake nettverk rundt seg til å tale sin sak, og er dessverre ofte ikke organisert, slik at de ikke får den bistanden de burde ha. Det er opprørende, og helt uholdbart.

- Saker blir liggende

Bals viser til at Arbeidstilsynet for snart 20 år siden, i 2001, sa at de hadde en ambisjon om å anmelde flere forhold, men mener dette er ikke fulgt opp i praksis. Han mener videre at rettsikkerheten trues av at saker blir liggende for lenge:

- I tilfellet med de to bygningsarbeiderne som omkom på Kampen skole for en del år siden, ble det slått fast i domspremissene at straffen mot arbeidsformannen, 120 dagers betinget fengsel, ville vært strengere dersom det ikke hadde gått tre og et halvt år før dommen falt i lagmannsretten.

Bals fortsetter:

- Allerede på midten av 1990-tallet anbefalte Riksadvokaten tre måneders etterforskningstid. Det burde kunne gi dom i løpet av seks måneder. Men i sak etter sak ser vi jo at sakene i stedet mugner før de i beste fall når retten. Etatene trenger mer ressurser, arbeiderne trenger bedre beskyttelse, og arbeidslivskriminalitet må straffes oftere og strengere.