LO etter Yngve

Det blir ikke lett å overta LO-ledervervet etter Yngve Hågensen enten man heter Gerd-Liv Valla, Kjell Bjørndalen eller Ellen Stensrud. Men den som blir valgt på LO-kongressen i 2001, vil nødvendigvis være en hardfør kriger som både tåler konflikter og overlever bakholdsangrep.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Å tåle det presset som en kamp om dette vervet innebærer, er nemlig tøffere enn noen krigsskole. LO-nestleder Gerd-Liv Valla har allerede vært utsatt for offentlig bakvaskelse. Flere venter. Hennes motstandere vil vite å minne om hennes kommunistiske fortid. Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen har også fått svidd fingertuppene etter feilslåtte utspill. Informasjonssjef Ellen Stensrud har foreløpig sluppet unna, mest fordi hun ennå ikke har bestemt seg for å gå i krigen. Og mannen mange så som Yngves kronprins, kartellformann i LO-Stat, Terje Moe Gustavsen, har desertert, i den forstand at han har gjort det klart at han velger familieliv og direktørjobb i Telia framfor topptillitsverv. Kanskje vil også Bjørndalen finne en anledning til å trekke seg. Da vil vi i så fall stå tilbake med to kvinnelige kandidater. Bare det vil representere en fornyelse og modernisering de færreste ville drømt om for ti år siden. En kamp mellom to kvinner vil også fjerne kjønnskonflikten fra det mylder av motsetninger som likevel vil blottlegges fram mot kongressen.

  • For mens prosessen går, vil konfliktlinjene under LO-duken reise seg som forkastninger i jordskorpa, og debatten vil slå ut på Richters skala. Ansatte i konkurranseutsatt industri vil støte mot ansatte i servicenæringer. Privat ansatte vil komme med utbrudd mot offentlig ansatte og vice versa. Manneyrker vil bli satt opp mot kvinneyrker, Ap-medlemmer mot venstreradikale og Frp-sympatisører, modernister mot tradisjonalister. Alt dette har Yngve Hågensen klart å lede i samlet tropp gjennom et nittitall som har endret verden rundt Folkets Hus. Hans forutsetninger for å klare dette har vært: To bein godt plantet i klassiske, sosialdemokratiske verdier, en røff kjeft som har passet på at alle utsagn og utspill har vært forankret i LOs organer, et par øyne som har skjelt inn i framtida og et skjegg som har strittet av vilje. Det skal han fjerne når Norge blir EU-medlem. Men det er en annen sak.
  • Sammen med Hågensen forsvinner bildet av den siste proletar og den klassebevisste industriarbeider. Bildet av medlemsmassen må nyanseres og erkjennes hvis LO fortsatt skal være en stor organisasjon. Mens andelen sysselsatte i industrien er sunket til 15 prosent og fortsatt synker, jobber 74 prosent innenfor offentlig og privat tjenesteytende sektor. LO har på bemerkelsesverdig måte klart å øke sitt medlemsantall på nittitallet. Til tross for at organisasjonsgraden i Norge er relativt lav, 57 prosent, og til tross for at LO-medlemmene nå bare utgjør 30 prosent av alle sysselsatte mot 40 prosent for ti år siden. Like fullt er det norske LO den sterkeste fagorganisasjonen i Vest-Europa.
  • Den nye LO-lederen må både ha med seg arven fra Yngve og takle den nye tids akselererende utfordringer. Hvem av dem er best egnet til det? Valla har høy utdanning, kommer fra tjenestesektoren og har regjeringserfaring som politisk rådgiver for Gro og som justisminister i Jaglands regjering. Jern-Ellen har vært på gølvet og har ledet gutta i streik, ingen uvesentlig erfaring for en mulig LO-leder. Begge har sittet lenge nok i LO-ledelsen til å kunne ivareta det samlende perspektiv: LO som samfunnsbygger, forsvarer av velferdsstaten og pådriver for reformer. Valla som nestleder i drøyt to år, Ellen som informasjonssjef i ti.
  • Den som vinner vil uansett måtte ta ledelsen i store omformingsprosesser som tvinger seg fram. Det krever kraft og visjon. Dessuten må de beherske kunsten å framstille vedtatte forandringer som forbedringer. Ikke minst må en framtidig LO-leder virke samlende. Lavtlønte renholdere og høyt utdannede funksjonærer skal alle føle at deres interesser blir ivaretatt av LO. Ellers lar de være å melde seg inn. Og det vil flere enn LO tape på. Uansett er det den nye LO-lederen som får ansvaret.