- LO-forslag gir flere ledige

- Sekstimers-dagen gir motsatt effekt av hva LO ønsker, mener økonimiprofessor Kjetil Storesletten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag svarte han på spørsmål på Dagbladet.no, og kommer kanskje tilbake med flere svar i kveld.

I dagens Aftenposten tar økonomiprofessor Kjetil Storesletten tak i forslaget til sekstimersdag, som gjorde comeback på den politiske dagsorden da LO-leder Gerd Liv Valla gjorde den til fanesak på årets LO-kongress.

Også SV mener at det bør innføres nye forsøk med sekstimersdag.

Økonomiprofessor Storesletten ved Universitetet i Oslo mener arbeiderne vil tape på en sekstimersdag. Han viser til hva som faktisk skjedde da arbeidsuka ble forkortet fra 40 til 37,5 timer i Norge i 1987, og da de franske arbeiderne forkortet arbeidsuka fra 39 til 35 timer i år 2000.

«Resultatene er nedslående. Rett etter arbeidstidsforkortelsen falt riktignok arbeidsledigheten i Frankrike og var uendret i Norge. Men etter to-tre år var arbeidsledigheten i begge land høyere enn før forkortelsen, og totalt antall timeverk falt med 5-7 prosent.»

På toppen av dette økte sykefraværet og antall trygdede kraftig.

- Etter arbeidstidsforkortingen i Norge fikk vi den største økningen i sykefravær og trygdede som vi noensinne har hatt, sier Storesletten til Dagbladet.no.

Han mener at økt krav til produktivitet førte til at de svake og minst produktive ble presset ut av arbeidslivet.

TALTEFOR SEKSTIMERSDAGEN:  LOs leder Gerd-Liv Valla 1. nestleder Roar Flåthen på årets LO-kongress. Foto: SCANPIX
TALTEFOR SEKSTIMERSDAGEN: LOs leder Gerd-Liv Valla 1. nestleder Roar Flåthen på årets LO-kongress. Foto: SCANPIX Vis mer

Motsatt effekt

Gerd Liv Valla listet i VG opp følgende argumenter for sekstimersdagen:

Artikkelen fortsetter under annonsen

* I dag produserer store deler av norsk industri dobbelt så mye med halv arbeidsstokk, sammenlignet med for bare noen få år siden. Vi kan altså jobbe mindre for å få produsert det vi har behov for.

* Redusert arbeidstid vil føre flere ut i arbeid. Det er noe vi ønsker.

* Når vi jobber mindre, vil vi få det bedre; vi blir mindre syke; kostnadene går ned.

* Når vi jobber mindre og har det bedre, vil flere kunne stå lenger i arbeidslivet. Det er det stort behov for.

Men ifølge Storesletten vil effekten bli det motsatte.

- På kort sikt er kapitalen låst i bedriftene, så det betyr ikke så mye. På lengre sikt må man ta beslutninger om man skal bygge en ny fabrikk eller ikke, og da må kapitalisten bestemme seg for om det lønner seg eller ikke, sier Storesletten.

Han legger til at når man kutter arbeidsuka og beholder lik lønn, så får man i realiteten en høyere timelønn.

- Man har økt timelønna uten at produktiviteten har økt, sier professoren. Det gir lavere avkastning for eierne.

- Det som skjer etter en slik arbeidstidsforkorting er at investeringene synker og da øker arbeidsledigheten, sier Storesletten. I tillegg blir lønnsveksten lav.

Alle taper

Storesletten mener at alle taper på arbeidstidsforkortelsen. Når folk jobber mindre og tjener mindre, betaler de mindre skatt, noe som fører til at stat og kommune får dårligere inntekter og må redusere bemanningen. Dette gir lavere offentlig forbruk.

- Arbeidere, trygdemottagere og alle som nyter godt av offentlige tjenester taper på reformen, skriver Storesletten.

I dag svarte han Dagbladets lesere på nett, og kommer kanskje tilbake med flere svar i kveld.

SVARER DEG KLOKKA 14: Økonimiprofessor Kjetil Storesletten.