LO-krav til EU-direktiv

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LO-sekretariatet konstaterer i en enstemmig høringsuttalelse at det fortsatt eksisterer stor usikkerhet om konsekvensene av EUs tjenestedirektiv og stiller klare krav til regjeringen før LO eventuelt kan godta at Norge slutter seg til det. Alternativet er som kjent at regjeringen gjør bruk av EØS- avtalens mulighet til å si nei til direktivet.

Tjenestedirektivet skal sikre friest mulig flyt av tjenester innenfor EUs store indre marked. EU ser for seg at friere konkurranse om tjenester vil skape flere hundre tusen arbeidsplasser. Det første utkastet førte til massiv motstand fra en samlet europeisk fagbevegelse, en motstand som førte til at direktivet som til slutt ble godkjent i EU-parlamentet, var slipt kraftig. Men fortsatt er motstanden mot direktivet sterk i LO. Mange frykter at det vil undergrave framforhandlede rettigheter og fagbevegelsens arbeid mot sosial dumping. Mange peker også på at framtidig uenighet om tolkningen av direktivet vil bli avgjort av EU-domstolen og ikke av politiske myndigheter.

LO har derfor stilt klare krav til avklaring fra regjeringens side av en rekke punkter det hefter usikkerhet ved. Kan arbeidet mot sosial dumping fortsette og gjennomføres, dersom direktivet blir gjeldende i Norge? Vil allmenngjøring av tariffavtaler fortsatt være mulig? Det sikrer i dag et anstendig lønnsnivå for utenlandske arbeidstakere. Vil offentlig sektor kunne beholde kontrollen over grunnleggende samfunnsoppgaver som helse, sosiale tjenester, skole og produksjon av elektrisk kraft? Og vil den nordiske modellen for trepartssamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter kunne bestå? Så lenge det er usikkerhet om disse punktene er LO enig med de forbundene som mener at Norge bør bruke reservasjonsretten. Det fordrer gode og klare svar fra regjeringens side. Ellers har den et problem i et valgår.