LO og NHO enige om lønnsoppgjøret

LO og NHO er blitt enige om fordelingen av sentrale tillegg ved årets lønnsoppgjør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For første gang på 15 år ble LO og YS enige med NHO om tariffoppgjøret uten hjelp fra Riksmeklingsmannen. Avtalen gir alle 1 krone timen i generelt tillegg, mens lavtlønte får 2 kroner.

Den framforhandlede avtalen med LO omfatter 175.000 arbeidstakere i privat sektor og ble anbefalt enstemmig i begge forhandlingsdelegasjonene. YS-avtalen omfatter 15.000 arbeidstakere og kom i havn kort tid etter LO-NHO-oppgjøret.

En rimelig løsning

Det har vært tøffe, men effektive forhandlinger, ifølge NHO-sjef Finn Bergesen og LO-leder Gerd-Liv Valla. Rammen for avtalen er på mellom 3,3 og 3,4 prosent, avhengig av den lokale lønnsglidningen.

- Vi har funnet en rimelig løsning mellom flatt tillegg og minstelønnstillegg. Uten et generelt tillegg ville minstelønnstillegget blitt uforholdsmessig stort, sier NHO-sjef Finn Bergesen.

Han mener det er blitt et fornuftig oppgjør for arbeidslivet og håper de andre oppgjørene i vår følger opp LO/NHO-avtalen.

Noe til alle

LO-leder Gerd-Liv Valla sier det har vært et sterkt ønske om å få noe til alle i dette mellomoppgjøret.

- Avtalen gir en god kjøpekraftforbedring for våre medlemmer samtidig som den sikrer en lønnsvekst på linje med våre handelspartnere. Det er nødvendig for å sikre konkurranseevnen og sysselsettingen, sier hun.

I 2003 prioriterte LO de lavtlønte sterkt.

- Det var ikke slik i vår delegasjon at vi ønsket samme løsning som i 2003. Vi synes 1 krone timen er bra. I 2000 ble det 75 øre i flatt tillegg, og det var ikke så bra, sier Valla.

I 2000 ble oppgjøret nedstemt av LO-medlemmene, og det utløste storstreik.

LO og NHO er enige om å sette ned et felles utvalg som skal ha en dialog om sosial dumping. Hensikten er å sikre ordnede forhold i arbeidslivet.

Hotell og restaurant

Om lag 43.000 lavtlønte LO-medlemmer får det ekstra tillegget på 1 krone timen. Det er arbeidstakere som tjener under 260.000 kroner eller under 87 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn og som ikke har lokal forhandlingsrett.

Blant dem er mange hotell- og restaurantarbeidere, transportarbeidere og ansatte på renserier og vaskerier.

YS er også fornøyd med lavtlønnstillegget.

- YS har i stor grad fått gehør for de prinsippene vi la til grunn i forhandlingene med NHO. YS var opptatt av at medlemmer uten lokal forhandlingsrett, for eksempel gods- og rutebilarbeidere, skulle få et særskilt lavlønnstillegg. Disse gruppene hadde den laveste lønnsutviklingen i fjor, påpeker forhandlingsleder Ørnulf Kastet.

- Har tatt ansvar

- Jeg er glad partene er kommet fram til en løsning uten mekling, og at de selv har tatt ansvaret for å gjennomføre reelle forhandlinger, sier arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten (KrF).

Statsråden er også glad for at rammen for oppgjøret gir et bærekraftig lønnsoppgjør og en lønnsvekst som er om lag på linje med våre handelspartnere.

- Nå er det opp til de øvrige oppgjørene å følge opp det ansvaret LO og NHO har vist, og komme fram til forhandlingsløsninger innenfor den rammen som er lagt. Det er også viktig at lederne tar et større samfunnsansvar, slik de øvrige gruppene gjør, sier Høybråten.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at partene bare forhandler om lønnsjusteringer og eventuelle andre spørsmål man ble enige om under hovedoppgjøret i fjor. Forhandlingene skjer sentralt, og resultatet legges ikke ut til uravstemning.


(NTB)

NÅ ER DE ENIGE: LO-leder Gerd-Liv Valla og NHO-sjef Finn Bergesen jr., her avbildet under sitt første forhandlingsmøte i forbindelse med mellomoppgjøret.