Lobbyister og politikere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den berømte middagen på Aker Brygge i Oslo der Kjell Inge Røkke var vert for Stortingets næringskomité, har rettet søkelyset mot lobbyvirksomheten i vår nasjonalforsamling. Det er som om dette er noe nytt, at middager til politikere er kommet inn som et forstyrrende demokratisk element i vår tid. Men det er det jo ikke. Snarere tvert imot.
  • I et demokratisk samfunn må det betraktes som en grunnleggende rettighet å kunne forsøke å påvirke de politiske beslutningstakerne til egen eller andres fordel. Og politikerne har også plikt til å lytte til de aktørene som har interesse i de beslutningene som skal fattes. Om påvirkningen skjer over en middag eller i mer nødtørftige former på et kontor eller i Stortingets korridorer, bør være likegyldig.
  • Det er imidlertid vesentlig at ikke forholdet får preg av bestikkelser eller korrupsjon. Det er av betydning at kontaktene på dette planet ikke skjer på en slik måte at tilliten hos velgerne svekkes. I så måte synes vi nok at middagen på Aker Brygge i de seine kveldstimer mer tok preg av underholdning og løyer enn av politikk.
  • Men trengs det regler for hvordan slik lobbyvirksomhet bør foregå? I mange parlamenter er det slike regler, i Stortinget er det nokså regelløst. Det er i alminnelighet også det greieste system. Men da er det vesentlig at politikerne selv tenker igjennom forholdet og at de sørger for at det er stor grad av åpenhet rundt det hele. I Norge forlanger representantene diskresjon om slike kontakter. Det danske Folketinget, derimot, publiserer oversikter over antallet skriftlige henvendelser til komiteene og deres høringer med eksterne aktører.
  • Stortinget har tatt noen forsiktige skritt i retning større åpenhet i det siste. Det bør gå lenger på den veien. Jo mer offentlighet, desto større krav også til lobbyistene om å legge vekt på samfunns- og fellesinteresser i sin argumentasjon. Politikkens mål skal jo være det felles beste.