Lobotomi brukes igjen i Sverige

Hvert år gjennomgår et lite antall mennesker i Sverige en moderne form for lobotomi. Inngrepet er forbudt i Norge, men i Sverige vekker det ingen stor debatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ved Karolinska sjukhuset i Stockholm tilbys pasienter med tvangslidelser kapsulotomi, eller moderne lobotomi. Tidligere ble lobotomi brukt på schizofrene, utagerende og voldsomme mennesker. Det var en operasjon gjort i blinde, kirurgene vispet rundt i hjernen med en skalpell uten innsyn i hvordan hjernestrukturen så ut. Kapsulotomi er et mer finstemt instrument. Inngrepet hevdes å være siste utvei for en sterkt handikappet gruppe mennesker der verken medisinering eller atferdsterapi har vært til hjelp, ifølge bladet Psykisk helse.

Karolinska sjukhuset i Stockholm er det eneste sykehuset i hele Norden som utfører dette inngrepet. Men også USA, Canada, Australia og noen andre europeiske land tilbyr sine pasienter operasjonen. I Norge er verken kapsulotomi eller andre former for hjernekirurgi mot psykiske lidelser lovlig.

- Vi har utført inngrepet på cirka 90 personer siden begynnelsen av 70-tallet, sier overlege og spesialist i allmenn psykiatri Sergej Andréewitch ved avdeling for psykiatri ved Karolinska sjukhuset til Dagbladet.no.

Han liker ikke uttrykket «moderne lobotomi», fordi det gir feilaktige historiske assosiasjoner.

- Dette er presisjonskirurgi. Å sammelikne kapsulotomi med lobotomi, er som å sammenligne moderne kirurgi med feltkirurgi, mener overlegen.

Kurert for vasketrang

Eva Ernryd (51) ble operert for to år siden. Hun lider av en vasketrang og har hatt skrekk for avføring de siste 25 årene. På det verste brukte hun 15 ruller med dopapir etter hvert toalettbesøk, før hun dusjet hele kroppen i timesvis.

- En gang dusjet jeg en hel natt. Jeg fikk vondt i beina av å stå på det harde golvet, og fikk blemmer under føttene. Dagen etter ringte jeg sykehuset og sa at jeg ikke orket å være hjemme lenger, sier Ernryd til Psykisk helse.

I februar 1998 ble alt håret på hodet til Eva Ernryd barbert bort, og hun fikk lokalbedøvelse. Kirurgen boret to hull på størrelse med en femtiøring på toppen av hver side av hodet. To elektroder ble ført seks til sju centimeter inn i hjernen, spissene ble varmet opp, og nervefibre ble dermed skåret av.

To og et halvt år etter grøsser hun når hun minnes hvordan boret gikk inn i hodebeinet.

- Lyden og vibrasjonene fra boret var helt forferdelig. Tårene begynte å trille med en gang. Siden var det ikke så farlig. Jeg fikk jo lokalbedøvelse, og var våken og hørte at de holdt på. Og de fortalte meg hele tiden hva de gjorde, forteller Ernryd.

I likhet med lobotomi er kapsulotomi å påføre en hjerneskade. Operasjonen skjer enten ved hjelp av radioaktiv stråling (gammastråling), eller som i Eva Ernryds tilfelle med oppvarmede elektroder (thermokapsulotomi). Da blir punktet på hodet hvor kirurgen går inn, og det rette punktet inne i hjernen, bestemt ved hjelp av koordinater og en stereotakstisk ramme, som skrus fast til hodeskallen.

Skeptisk til metoden

Ernryd lå tre dager på nevrokirurgen ved Karolinska sjukhuset før hun ble flyttet over til psykiatrisk avdeling. Der fikk hun hjelp til å trene seg på å bruke mindre tid i dusjen og kortere tid på do. Etter to måneder ble hun sendt hjem, og hun fikk en tid hjelp av en sykepleier til å trene seg hjemme.

- For pasienten kan det være vanskelig å merke endringer i den første tiden etter operasjonen, sier overlege Andréewitch til Psykisk helse.

- Systematiske studier vi har gjort viser at pasienten får nedsatt angst. Tvangsritualene er der fortsatt, ettersom det er handlinger disse menneskene kan ha gjentatt i mange, mange år. Mindre angst kan gjøre at det blir lettere for pasienten å jobbe med adferdsterapi enn før og at medisinene får bedre effekt.

Lederen for Riksförbundet för social och mental hälsa (RSMH), Jan-Olof Forsén, er skeptisk til kapsulotomi.

- Metoden er tvilsom ettersom behandlingen er irreversibel, sier Forsén. Han er kritisk til at mennesker må ta beslutning om operasjon når de er veldig syke og ikke ser noe alternativ. Forsén medgir at holdningen til kapsulotomi er farget av lobotomidebatten. Til forskjell fra Norge er ingen lobotomiofre i Sverige blitt tilkjent erstatning. RSMH mener svenske myndigheter ikke har gjort opp med historien.

INGEN ARR: Eva Ernryd har ingen arr etter inngrepene. Men med fingrene kan hun fortsatt kjenne to søkk i hodet der kirurgen boret hull.