Løft for skolen

Lærerutdanningen får det glatte lag av en evaluering. Men hvorfor er det ikke gjort noe med det før?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

LÆRERUTDANNINGEN er i oppløsning. Om få måneder får Kunnskapsdepartementet en rapport om tilstanden på høyskolene. Konklusjonen er at studentene er faglig svake, dårlig motiverte for studiet og yrket, og at de bruker liten tid på studiene. Puff! Det lyder som når en vidåpen dør sprenges. Ingen undervisningsminister som har fulgt med i debatten om skolen de siste ti-femten åra kan ha unngått denne innsikten. Men for kunnskapsminister Øystein Djupedal må det på ett vis være spennende: Han står ved et nullpunkt, og kan bare gjøre det bedre, hvis han har vilje og kunnskap.

NÅ MÅ DET MEDGIS at skolen er den samfunnsaktivitet som det er blitt skrevet og snakket mest negativt om siden 1970-åra. Det er nesten rart at noen vil bli lærer og at noen kan tenke seg skolen som framtidig arbeidsplass. Skolen får skylda for alt som går skjevt og galt i samfunnet, og er selv et uttrykk for samfunnstilstanden. I de første etterkrigsåra var ennå skolebygningene bygdas store stolthet. De nye sentralskolene ble utformet i datidas funkisarkitektur, de var symbol på en offentlighet som ville noe med forvaltningen av kunnskap. Skolen var samfunnets stolthet, den var et sentrum i lokalmiljøet og hadde selv et klart sentrum: Søylerader ved den ærverdige inngangen knyttet an til antikkens læretradisjoner - svømmebasseng, skolekjøkken, naturfagrom og sløyd- og håndarbeidssal viste at den også hadde tilknytning til dagens moderne samfunn. I dag lyser det altfor ofte forfall av skolebygningene, lærerne er tvunget inn i en funksjonærrolle og på lærerværelset ser man skyggen av organisasjonskonsulenter og stoppeklokkeeksperter. Den stolte lærer som styrte klassen, skolen og bygda er borte fordi samfunnet ønsket det slik.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer