Løfte og kutt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kristin Clemets avslutning i Utdannings- og forskningsdepartementet ble temmelig uryddig. Etter å ha pint PISA-undersøkelsene for alt det postitive om norsk skole, holdt hun tilbake en OECD-rapport som kastet dårlig lys over hennes egen politikk. Ja, hun benektet først at en slik rapport fantes før hun ble halt til skafottet av mediene. Det kunne ha endt med mistillitsforslag i Stortinget, men istedet sa velgerne takk for følget ved valget.

Så kom en ny rapport, offentliggjort i Aftenposten sist torsdag. Den kaster lys over det såkalte «Kunnskapsløftet» og tyder på at også det var en blå ballong fylt med varm luft: IKT-satsingen i skolen er en fiasko. I Bondevik-regjeringens budsjett forrige uke kom det kutt, ikke løft for kunnskapen om IKT, som skulle gjøre oss til best i verden på datateknologi. Bevilgningene er redusert fra 300 millioner til 100 siden 2002, og den nasjonale handlingsplanen er det ikke stort igjen av. «Hvis vi bruker færre midler, må vi samtidig justere ambisjonene», sa Clemets statssekretær, Bjørn Haugstad på tampen av sin embetsgjerning: Fra kunnskapsløftet til kunnskapskuttet.