- Løftebrudd i Munch-saken

Advokat Sverre Næss mener Munch-saken har vist at Oslo-politiet har mistet enhver respekt for sine informanter, og samtidig begår løftebrudd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Næss forsvarer den ranstiltalte østfoldingen (38) som innledet et samarbeid med politimannen Johnny Brenna bare timer etter at Munch-ranet skjedde søndag formiddag 22. august 2004.

I går la statsadvokat Terje Nybøe ned påstand om ni års fengsel for 38-åringen.

Statsadvokaten mener at 38-åringen skaffet ransbilen, at han skjønte den skulle brukes til kunstkuppet, og at han i ettertid forsøkte på selge «Skrik» og «Madonna». 38-åringen nekter straffskyld.

Advokat Næss sier til Dagbladet at etter hans mening vil informasjonsstrømmen fra informanter til kriminalpolitiet etter hvert tørke inn. Dette som en følge av blant annet Munch-saken.

Anonymitet

-  Min klient ville samarbeide med politiet for å oppklare saken og finne maleriene. Han har fått erfare at det ikke fins lojalitet igjen i politiet, i hvert fall ikke overfor informanter. Jeg må spørre: Hvor hadde Munch-etterforskingen vært i dag uten informasjonen fra 38-åringen? Østfoldingen ble lovet full anonymitet. Hva opplever han? At politiet begår et eklatant løftebrudd, sier Næss.

Utpekte Hoen

38-åringen fortalte bare timer etter ranet at Bjørn Hoen var organisator, og at Petter Tharaldsen var involvert.

Statsadvokaten påsto åtte års fengsel for Stian Skjold, som politiet mener utførte ranet sammen med en ukjent. Tharaldsen fikk påstand på ti års fengsel, som påstått sjåfør av ransbilen.

Statsadvokaten mener Hoen organiserte ranet, og har lagt ned påstand om fengsel i 11 år.

En Enebakk-mann (39), som overleverte ransbilen ransdagen, fikk en påstand på tre år, inkludert en minibanksprenging. Thomas Nataas, som ifølge aktor oppbevarte kunstverkene i en buss fram til 24. september, fikk påstand på fire års fengsel.