Afghanistan under Taliban:

- Løftene er brutt

Går alt som Jan Egeland ønsker, møter han Taliban-topper i Kandahar i løpet av nærmeste dager. Kravet er at afghanske kvinner igjen skal få jobbe i internasjonale organisasjoner.

MÅ FÅ JOBBE: Jan Egeland (t.v) er i Afghanistan for å få Taliban til å godta at afghanske kvinner igjen får jobbe i nasjonale og internasjonale organisasjoner, som Flyktninghjelpen. Her i møte med Talibans økonomiminister, Din Mohammad Hanafi. Foto: Christian Jepsen/ Flyktninghjelpen
MÅ FÅ JOBBE: Jan Egeland (t.v) er i Afghanistan for å få Taliban til å godta at afghanske kvinner igjen får jobbe i nasjonale og internasjonale organisasjoner, som Flyktninghjelpen. Her i møte med Talibans økonomiminister, Din Mohammad Hanafi. Foto: Christian Jepsen/ Flyktninghjelpen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, er i krigsherjede Afghanistan for å få Taliban til å oppheve forbudet mot at afghanske kvinner kan jobbe i nasjonale og internasjonale organisasjoner.

- Møtene har gått bra på ministernivå i Kabul. De er enige med oss, men det er en uenighet internt i Taliban, forteller Neil Turner, Flyktninghjelpens landsjef i Afghanistan, før han fortsetter:

- Vi jobber med saken og håper at Jan (Egeland) vil møte noen av de sentrale folka i Taliban-bevegelsen i Kandahar i løpet av de neste dagene. Og at kvinnene, som vi er helt avhengige av, igjen får jobbe.

MANGE MØTER: Her er Jan Egeland (midten) i møte med Talibans økonomiminister, Mohammad Hanafi. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen
MANGE MØTER: Her er Jan Egeland (midten) i møte med Talibans økonomiminister, Mohammad Hanafi. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen Vis mer

Millioner uten hjelp

Så seint som julaften overrasket Taliban en hel verden med et nytt forbud: Kvinner får ikke lenger jobbe i nasjonale eller internasjonale organisasjoner. Flyktninghjelpen, Redd Barna og andre hjelpeorganisasjoner stoppet derfor opp hjelpearbeidet i Afghanistan - og millioner av mennesker står nå uten livsnødvendig hjelp.

- Vi er helt avhengig av våre kvinnelige ansatte. Det er de som når ut til sårbare kvinner og deres barn. Uten våre kvinnelige ansatte når vi ikke til 75 prosent av de vi hjelper: Til kvinner og barn. Derfor er vår operasjon satt på pause - og Jan Egeland er her for å forhandle, sier Turner.

Afghanistans befolkning er på rundt 40 millioner. Av disse trenger over halvparten, rundt 24 millioner afghanere hjelp. En stor del av Afghanistans husholdninger består av enker eller enslige forsørgere md barn, som nå er svært sårbare med Talibans nye yrkesforbud.

- Nå er det rundt 75 prosent, eller 16-17 millioner kvinner og barn som vi ikke når ut til, forteller Turner.

MENINGERS MOT: Disse afghanske kvinnene ropte slagord mot at Taliban ikke lar kvinner får studere på universitetet, den 22. desember i fjor. Flere skal ha blitt arrestert. Foto: AFP / NTB
MENINGERS MOT: Disse afghanske kvinnene ropte slagord mot at Taliban ikke lar kvinner får studere på universitetet, den 22. desember i fjor. Flere skal ha blitt arrestert. Foto: AFP / NTB Vis mer

Villedet

Landsjefen er likevel håpefull og viser til at Jan Egeland og Taliban kjenner hverandre godt. Egeland var også i Afghanistan da Taliban styrte forrige gang, på slutten av 1990-tallet. Da som statssekretær i Utenriksdepartementet.

- Taliban vet at vi har jobbet nøytralt og godt i Taliban-kontrollerte områder de siste 20 åra. Vi har bygget skolene deres og Taliban-sjefer sendte sine døtre på skolene våre, sier Turner.

Han viser til at Taliban lovet verden at jenter og kvinner både skulle få utdanning og lov til å jobbe da de kom til makta i august 2021.

- Løftene er brutt. Det er uenighet internt i Taliban og vi har blitt villedet. Derfor er det umulig for oss å jobbe nå, men vi håper forbudet blir opphevet, sier Turner.

AFGHANISTAN: Hasina Shirzad som er afghansk flyktning sier situasjonen i Afghanistan er grusom, og sier hun kjenner seg maktesløs. Video: Nina Hansen. Vis mer

Åpning for lærere

Flyktninghjelpen, Redd Barna, International Rescue Committee, danske Flyktninghjelpen og Care jobber sammen for å presse Taliban, og får positive signaler. Organisasjoner som jobber i helsesektoren skal blant annet ha fått en avtale med Helsedepartementet om at kvinnelige helsearbeidere igjen skal få jobbe.

- Utdanningsdepartementet har sagt til oss at kvinner igjen kan få jobbe som lærere, men i våre utdanningsprogram har vi ikke bare kvinnelige lærere, men også sjefer og folk som jobber med logisitikk, økonomi og mer. Vi starter ikke våre program før vi har forsikringer om at alle våre kvinner skal få jobbe trygt, sier Turner.

De siste 30 åra har han jobbet som hjelpearbeider i krig- og kriseområder som Afghanistan, Sør-Sudan, Øst- og Vest-Afrika, Balkan og Irak.

- Vi ønsker å fortsette arbeidet i Afghanistan, som vi gjør med utfordrende regimer og væpnede opposisjonsgrupper mange steder i verden. Men vi er nødt til å få våre kvinnelige ansatte tilbake på jobb, sier han.

TØFFE MØTER: Flyktninghjelpens Afghanistan-landsjef Neil Turner (t.v) og Jan Egeland blir fortalt hvor mye vanskeligere livene til Flyktninghjelpens lokale, kvinnelige hjelpearbeidere er blitt etter Talibans nye innstramminger. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen
TØFFE MØTER: Flyktninghjelpens Afghanistan-landsjef Neil Turner (t.v) og Jan Egeland blir fortalt hvor mye vanskeligere livene til Flyktninghjelpens lokale, kvinnelige hjelpearbeidere er blitt etter Talibans nye innstramminger. Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen Vis mer

Fra ille til forferdelig

Turner begynte som landsjef i Afghanistan nesten fem måneder etter at Taliban hadde tatt over makta.

- Jeg kom i februar og åpningen av skolene skulle skjedd i mars. Først i siste minutt annonserte de at jenter ikke lenger fikk gå på ungdomsskole. Det var et virkelig sjokk, sier han.

I november i fjor kom så forbudet mot kvinner på offentlig sted. I starten av desember fikk ikke kvinner lenger gå på universitetene - før forbudet mot å jobbe for nasjonale og internasjonale organisasjoner ble utstedt på julaften.

- Det er forferdelig, sjokkerende og fullstendig latterlig. Så nå er Jan her for å forklare at vi nå ikke lenger får lov til å hjelpe over 50 prosent av befolkningen, sier Turner og fortsetter:

- Vi håper dette ordner seg. Dette er første gang jeg har vært i en situasjon hvor kvinner ikke får jobbe for en organisasjon. Det er nytt, sjokkerende og hjerteskjærende, sier han.

VANSKELIG: Situasjonen for kvinner i Afghanistan går fra ille til enda verre. Her gjør en afghansk kvinne seg klar for å selge brød på markedet i Kandahar i forrige uke. Foto: AFP / NTB
VANSKELIG: Situasjonen for kvinner i Afghanistan går fra ille til enda verre. Her gjør en afghansk kvinne seg klar for å selge brød på markedet i Kandahar i forrige uke. Foto: AFP / NTB Vis mer

- Mora er knust

En av grunnene til det nye arbeidsforbudet skal være at organisasjoners ansatte ikke fulgte Taliban-kodene for antrekk og oppførsel.

- Det er ikke sant. Vi følger deres retningslinjer og råder kvinner til å bruke hijab. Når kvinner drar langt, har de også med seg en mannlig beskytter. Vi har og separate kontor for menn og kvinner, så dette virket som en unnskyldning for å innføre en regel noen har ønsket seg, sier Turner.

Turner og Egeland har onsdag også hatt møter med Flyktninghjelpens kvinnelige ansatte. Flere av dem er aleneforsørgere i familier.

- Hele deres levebrød er truet. En kvinne fortalte oss at hun har en niårig datter som stadig lurte på hva hun skulle gjøre når hun er ferdig på barneskolen, siden skolegang nå er forbudt for jenter, sier Turner og fortsetter:

- Mora er knust over å måtte ha en sånn samtale med dattera. Nå er situasjonen enda verre. Mor står i fare for å miste jobben, som er familiens eneste inntekt. Presset på afghanske kvinner - og menn - er nå enda verre enn tidligere, sier Turner.

ØYNER HÅP: Siden maktovertagelsen i august 2021 har Taliban sakte, men sikkert, strammet inn når det gjelder jenters og kvinners rett til utdanning - og jobb. Julaften 2022 ble det klart at kvinner ikke får studere på universitetet - eller jobbe for nasjonale eller internasjonale hjelpeorganisasjoner. Disse jentene er avbildet utenfor huset sitt i Sangin-distrikte i Helmand-provinsen. Foto: AFP / NTB
ØYNER HÅP: Siden maktovertagelsen i august 2021 har Taliban sakte, men sikkert, strammet inn når det gjelder jenters og kvinners rett til utdanning - og jobb. Julaften 2022 ble det klart at kvinner ikke får studere på universitetet - eller jobbe for nasjonale eller internasjonale hjelpeorganisasjoner. Disse jentene er avbildet utenfor huset sitt i Sangin-distrikte i Helmand-provinsen. Foto: AFP / NTB Vis mer

- Kontinuerlig grusom

Onsdag var det nok en selvmordsaksjon i hjertet av Kabul. Minst fem personer er bekreftet drept. En talsmann for Taliban-regjeringens informasjonsdepartement sier minst 20 ble drept i aksjonen som ekstremistgruppa IS sier de står bak, ifølge en uttalelse.

- Sikkerhetssituasjonen går fra kontinuerlig grusom, med en rekke angrep mot ambassader og hoteller brukt av utenlandske borgere, til verre. Mest mot internasjonalt personell. Derfor er det enda viktigere å ha afghansk personell - og kvinner - for å hjelpe til, sier Turner.

I løpet av de nærmeste dagene drar Egeland, Turner og flere til Kandahar for å møte Taliban-topper for flere møter.

- Egeland er en prominent person, så vi er den beste organisasjonen til å presse fram endringer til det bedre nå. Med avgjørelsen den 24. desember ble den siste røde linja krysset. Yrkesforbudet for våre kvinnelige ansatte forhindrer oss i fra å jobbe, og må oppheves, sier Turner.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer