Løftenes regjering

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Valgkampen blir dyr for oss hvis denne regjeringen skal holde alle de løftene den nå kommer med. Mens finansministerens eneste løfte er at han intet vil love, og han spiller rollen som skattebetalernes beste venn, holder regjeringen for øvrig det rene frislepp av budsjettkroner. Hvem er det som legger sammen i dette kollegiet?
  • Ifølge Dagsavisen skal Valgerd Svarstad Haugland øke kontantstøtten fra 1. januar. Undervisningsminister Jon Lilletun har vært på Blindern og lovet høyere stipend og lavere gebyrer. KrF har et gammelt løfte om å heve u-hjelpen til én prosent av nasjonalproduktet. Det skal bygges sykehus, og Regionsykehuset i Trondheim er allerede på god vei til å bli dobbelt så dyrt som Rikshospitalet og med tilsvarende kostnadssprekk. Eldresatsingen er underveis, det er datanettplaner og veiutbygginger, Husbanken skal få en milliard og distriktene skal få like mye. Verft og ungdomskafeer løper av gårde med nye millioner. Og enda har vi ikke regnet med momsfritaket for matvarer.
  • Og om Kristelig Folkeparti er dyrt, er Senterpartiet om mulig enda dyrere. Kommunalminister Odd Roger Enoksen løper løpsk som en hingst i vårsleppet, og kan neppe oppveies av forgjengeren Anne Enger Lahnstein, som ligger merkelig lavt i terrenget. Hun lover verken nasjonale eller lokale kulturinstitusjoner penger. Men til sammen er løftene verd titalls milliarder.
  • Vi kan ikke forlange at budsjettet legges fram nå, og for oss i pressen er det jo morsomt med lekkasjer. Men partiene må også kunne avristes noen lekkasjer om hvor de skal kutte for å få penger til de store tak. Høyre har f.eks. lovet solide lønnspåslag både til sykepleiere og lærere. Og alle lover at renta skal ned. Hvor skal det da strammes inn?
  • Det er naturligvis tradisjon for at finansministeren er de andre statsrådenes verste motstander. Men nå er det snart nødvendig for regjeringen å velge hvem som skal si noe i denne valgkampen, Restad eller de andre statsrådene. Slik det er nå, blir alle forvirret. Men et valg bør ikke være et blindvalg for velgerne.