Løgn og statistikk

Et tilbud på 50 000 kroner mer i begynnerlønn for lektorer i løpet av to år og likevel streik! Det er noe som ikke stemmer, skriver Stein Aabø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lønnstilbudet fra Kommunenes Sentralforbund og fra Oslo kommune som har utløst streik er i kroner og øre bedre enn på mange år. KS har sine ord i behold når de beskriver det som et historisk godt lønnstilbud. Det skyldes dels at rammen for årets lønnsoppgjør er høyere enn på mange år. Og når lønningene, tross alt, har steget jevnt og trutt opp til dagens nivå, så blir uttellingen av en totaltramme på 6,3 prosent ganske stor. Faktisk så stor at journalister i Akersgata, som stadig er blitt utskjelt for sitt høye lønnsnivå, i år neppe vil komme i nærheten av noe slikt.

Så hvorfor har Unio tusenvis av medlemmer i streik? Når lønnstilbudet tilsynelatende er så fett at rundere kjaker enn lærernes sikler over tallstørrelsene? Fordi det som ble gitt til skoleverket (hvor de fleste er lærere) har en lavere ramme enn det som ble gitt til andre grupper. Prosentvis. Dermed var det Fagforbundets Jan Davidsen som ble utropt som oppgjørets vinner.

Men dette var året da alle på forhånd hadde utropt lærerne til lønnsvinnere. Fra seinhøstes i 2007 har alle med makt og myndighet etterlyst en målbevisst satsing på skolen og ikke minst på lærerne. Og lærernes arbeidsgivere i KS var tidlig ute med uttalelser som måtte tolkes som at lærerne i år skulle bli lønnsvinnere. Motpartene KS og Unio har kurret, og forhandlingslederne Helga (Hjetland) og Per Kristian (Sundnes) har vært på fornavn. Inntil fredag kveld. Da gjenopprettet normaltilstanden seg. Nå ligger de i lønnskrig og titulerer hverandre med etternavn.

Hvordan kunne det ende med totalt forlis? Vi må bak propagandaplakatene for å forstå det. Krigførende parter velger bare ut deler av virkeligheten som styrker deres sak. Sannheten er enhver krigs første offer. Uansett: Ifølge tallknuserne i Unio er oppgjøret slett ikke så lukrativt som kommunene presenterer det som. Riktignok har mer enn en tredjedel av lærerne fått et tilbud på over 20 000 kroner. Nesten en fjerdedel har fått over 25 000 kroner. Men omtrent halvparten (45 prosent) av lærere og andre høgskolegrupper har fått under 10 000 kroner. Ifølge de samme kilder har lærergruppene samlet fått en lønnsramme på 5,1 prosent, mens andre grupper har fått 6,9 prosent, og gjennomsnittet altså er 6,3 prosent. Lærerne føler at de er blitt en lønnsmessig forsyningsbase som de andre kommuneansatte nyter godt av.

Mye tall? Lønnsoppgjør er tall. Lønnsoppgjør er relative størrelser, innbyrdes forskjeller, kroner og øre og kjøpekraft. Lønnsutsiktene avgjør ofte hvilken yrkesbane unge velger. Forventningene om lønnsnivå avgjør et stykke på vei kvaliteten på dem som over tid vil befolke disse yrkesgruppene. Mens «alle» på 70-tallet ville bli lærere og sosionomer, og «ingen» ville bli siviløkonomer og kremmere, er situasjonen snudd, dels av ideologiske grunner, dels av økonomiske. Det har gitt kommunene problemer med å rekruttere og beholde nøkkelarbeidskraft. Kommunene har etter noen års villfarelse og tvangssparing innsett dette og vært fast bestemt på å bli attraktive arbeidsgivere for folk med utdannelse. Derfor har de lagt opp til at begynnerlønningene skal gjøre et skikkelig byks. De har også sikret at topplønningene (for dem med full ansiennitet) også øker relativt mye. Men for dem i mellom er det er nokså sparsommelige økninger. Og der ligger de fleste av Unios medlemmer. Unge utdanningssøkende har jo ikke bestemt seg for hvor de skal være medlemmer før de velger utdanning. Og som mulige medlemmer in spe vil de heller ikke kunne presse Helga Hjetland tilbake til forhandlingsbordet. De som kan det, medlemmene, er så misfornøyde over det de har fått på bordet at de foreløpig slutter lojalt opp om streiken.

Hvor lenge streiken vil vare er usikkert. Det er foreløpig svært få av Unios totale medlemsmasse på 270 000 som er tatt ut. Og kommunene sparer lønnsutgifter på streik.

Hvis partene er riktig stae og uforsonlige kan dette ta tid, fordi det ikke er partene dette går ut over. Det er småbarns- og tenåringsforeldre, og noen unge eksamenskandidater. Streik i offentlig sektor går alltid mest utover den uskyldige tredjepart. Før eller siden, helst før, bør KS og Unio, finne praktiske utveier ut av uføret. De har begge fått sagt fra hva det gjelder. En langvarig streik uten nevneverdig effekt blir bare dårlig reklame for kommunene som arbeidsgivere, lærerne som yrkessgruppe og lønnssystemet i offentlig sektor som sådan. Og det er det motsatte av hva alle har ønsket seg i året da alle ville satse på skolen.