—Pengene skal brukes til forskning på velferd og livskvalitet hos smådyr som behandles av veterinærer, sier Brekk til Dagbladet.

Både pengene og ministerens egne hundeopplevelser skapte smil og forsoning blant ansatte og gjester på Oslo Dyreklinikk. Dit var Brekk invitert av Den norske veterinærforening etter uttalelsene i Dagbladet om cellegiftbehandling av hunder.

Enige
Brekk mente blant annet at noen veterinærer tenkte mer på økonomisk gevinst enn på dyrets beste når behandling ble vurdert. Kunnskapsløst og mistenkeliggjørende, mente veterinærene.

Nå er både minister, fagfolk og hundevenner enige om at de ikke er så uenige.

—Mitt poeng er at man alltid må finne den løsningen som er best for dyret — ikke for eieren eller veterinæren. Hvor mye penger og tid skal man bruke på en behandling — og når skal man stoppe? Dét er vurderingen, sier Brekk.

—Vi må passe oss for at det er pengene styrer dette løpet, påpeker han.

Sier nei
Veterinær Kjetil Dahl har behandlet flere hunder med cellegift. Han anslår at han sier nei til behandling i to av tre tilfeller.

—Hvis prognosene er for dårlige eller livskvaliteten er for dårlig, så starter vi ikke behandling. Vi har ikke den slappe, syke, hårløse hunden liggende i et hjørne her, sier Dahl.

30-50 mill.
Frode Lingaas, professor ved Norges veterinærhøgskole, er glad for at landbruksministeren setter av en sum til forskning på kjæledyr. Men han håper at beløpet blir betydelig høyere enn det som tidligere ble bevilget til denne dyregruppen.

—Sett i lys av at hundeeiere betaler et sted mellom 30-50 millioner årlig i avgift på fôr, er det kjedelig at det har gått såpass lite tilbake som kan brukes til helse og velferd for denne dyregruppen, sier han.