FORSTÅR FRUSTRASJONEN: Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Engen-Helgheim ber folk oppføre seg ordentlig, men forstår frustrasjonen som gjorde at nestlederen i Arendal Frp kalte regjeringens tilslutning til FNs migrasjonspakt for landssvik. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
FORSTÅR FRUSTRASJONEN: Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Engen-Helgheim ber folk oppføre seg ordentlig, men forstår frustrasjonen som gjorde at nestlederen i Arendal Frp kalte regjeringens tilslutning til FNs migrasjonspakt for landssvik. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB ScanpixVis mer

Lokal Frp-politiker beskyldte Erna for landssvik. - Jeg tar det ikke veldig tungt, sier Jon Engen-Helgheim

FNs migrasjonspakt har satt sinnene i kok i flere land. «Dere behandler folket og landet som dritt», raser nestleder i Arendal Frp mot regjeringa.

Mandag ble FNs migrasjonspakt vedtatt ved akklamasjon under FN-konferansen i Marrakech i Marokko. Norge slutter seg til, men Frp har tatt dissens. Pakten skal sette rammene rundt internasjonalt samarbeid for å håndtere alle former for migrasjon, men er ikke juridisk bindende.

Likevel har den møtt massiv motstand. Temperaturen ble så høy på Erna Solbergs Facebook-vegg, at hun så seg nødt til å stenge gjesteveggen torsdag.

«I utgangspunktet skal det være høy terskel for å fjerne ytringer, men jeg kan ikke tillate trusler og sjikane mot andre mennesker», skrev hun i en post på Facebook.

En av dem som delte Erna Solbergs post om migrasjonspakten og hvorfor regjeringen slutter seg til den, var nestleder i Arendal Frp, Maurith Julie Fagerland.

«Dere bedriver et sjansespill med vårt land og kommende generasjoner som er verre enn de gjorde som fraterniserte med tyskerne», skriver Fagerland.

«Advarslene hagler, ikke bare fra folket, men fra fagfolk. Å da kjøre videre uten å bremse, tross alle fallgruver som ligger i denne avtalen er direkte landssvik!», avslutter hun innlegget.

- Jeg satte det på spissen

- Du kan si at jeg forsøkte å appellere til vår statsminister. Jeg vet jeg brukte et sterkt virkemiddel og jeg håper fremdeles på at det kan komme noe godt ut av dette, skriver Fagerland i en SMS til Dagbladet.

Hun er blant annet bekymret for tap av selvråderett, og viser til Frps dissens i saken.

- Jeg satte dette på spissen. Konsekvensene er skissert å kunne bli tyngre enn hva mange, inkludert statsministeren, vil innrømme, skriver hun.

Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Engen-Helgheim mener at mye av det som sto på Erna Solbergs vegg før den ble stengt, var konstruktiv kritikk. Han forstår de sterke reaksjonene mot regjeringen.

- Jeg ville ikke kalt det landssvik selv, men jeg forstår at folk blir frustrerte. Hvis flere hadde våget å snakke åpent om denne avtalen på et tidligere tidspunkt, så hadde kanskje ikke folk blitt så frustrerte, sier Helgheim til Dagbladet.

- Hva synes du om at tillitsvalgte i Frp bruker ord som «landssvik» i denne saken?

- Vi må slutte å gå etter folk på grunn av ord og vendinger. Jeg forstår at folk er frustrerte, men oppfordrer dem til å holde seg på et saklig nivå. Jeg tar det ikke veldig tungt, sier han.

Frp-nestleder Sylvi Listhaug er ikke like forståelsesfull.

- Det å bli kalt landssviker bør forbeholdes til slike som Vidkun Quisling. Vi må klare å diskutere uten å ty til den type stempling av motstanderne, skriver hun i en epost til Dagbladet.

Har bedt om redegjørelse

Torsdag skal regjeringen redegjøre for pakten i Stortinget. Helgheim varsler at det vil komme et forslag fra Frp om at Norge ikke skal tilslutte seg likevel.

- Vi er imot den fordi det er et overordnet mål om at innvandring skal gjøres enklere og at man skal tillate former for innvandring som nå er ulovlig, sier Helgheim.

Helgheim viser til mål nummer sju i pakten, der det står at man skal sørge for å legge til rette for overgang fra ulovlig til lovlig status.

- I praksis betyr det å gjøre ulovlige innvandrere til lovlige, sier Helgheim.

Direktør for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad, mener Helgheim har oppfattet målet feil.

- Denne målsetningen handler om hvordan man kan begrense migranters sårbarhet og sikre deres menneskerettigheter. Et av tiltakene er å sikre at migranter som er irregulært i et land kan få behandlet sine søknader og få regulær status når det er grunnlag for det, sier hun til Dagbladet.

Hun understreker at søknadsbehandlingen likevel vil følge de nasjonale reglene Norge setter.

- Dette er ikke en rettslig bindende avtale, og pålegger ikke statene noen nye forpliktelser, ei heller til å liberalisere innvandringspolitikken. Plattformen bygger på prinsippet om at det er en del av statenes suverenitet å bestemme hvem som skal gis opphold i hvert enkelt land, sier Mestad.