Lokk på Lockerbie

Dommen i Lockerbie-saken har falt. Libyeren Abdel Basset al-Megrahi (49) er dømt til minst tjue år i fengsel for å ha tatt livet av 270 mennesker. Hvem som sto bak terroraksjonen, vil aldri bli kjent.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RETTSSAKEN i Camp Zeist i Nederland kostet 700 millioner kroner og tok ni måneder. 10000 sider dokumentasjon ble lagt fram, og 230 vitner ble avhørt. I går kjente de tre skotske dommerne Abdel Basset al-Megrahi skyldig, mens hans landsmann, Al-Amin Khalifa Fhimah (44), ble frikjent.

Det er over tolv år siden Pan Ams rute 103 med 259 mennesker om bord eksploderte over den lille landsbyen Lockerbie i Skottland. Sporene pekte først både mot Libya og den palestinske terroristgruppa PFLP (generalkommandoen), som holder til i Syria. Men syrersporet ble droppet og all oppmerksomhet rettet mot to navngitte libyere. For to år siden godtok Libyas diktator oberst Moammar Kadhafi at de to ble utlevert og stilt for retten i Nederland - for en skotsk domstol.

Forsvarerne har hele tida hevdet at det manglet beviser mot de to. Dommerne var enige når det gjaldt Fhimah. Det som blant annet felte etterretningsagenten al-Megrahi, var at en kleshandler i byen Valletta på Malta kjente ham igjen i retten. Bomben med semtex-sprengstoff skal, ifølge dommen, ha blitt plassert i en koffert på flyplassen på Malta. Kofferten med bomben var full av klær - som kleshandleren husket at al-Megrahi hadde kjøpt.

SELV OM DOMMERNE nå har påvist al-Megrahis skyld, har han uansett bare vært en brikke i et større spill. Det har overrasket mange at etterforskningen ikke har tatt sikte på å stille oppdragsgiverne for retten. Det er uklart om al-Megrahi anker dommen. Om dommen opprettholdes, vil Lockerbie-saken trolig være avsluttet - med mange gjenstående spørsmål.

Forutsetningen for at oberst Kadhafi utleverte sine to landsmenn skal ha vært at Libya som stat ikke skulle stå på tiltalebenken. Selv om dommerne i går sa at det var Libya som sto bak bombeattentatet, synes saken rettslig å gå mot sin slutt. Men neppe politisk.

ETTER AT DOMMEN FALT i går formiddag, var libyske myndigheter raskt ute med å erklære landets uskyld, men et par ambassadører sa at man ville akseptere den skotske domstolens avgjørelse. Libyerne så fram til at mer enn åtte års sanksjoner mot landet skulle gå mot sin slutt. Men så krevde den britiske regjeringen at Libya må betale over 6 milliarder kroner til de etterlatte. Som om dette ikke var nok, slo den nye Bush-administrasjonen et par timer seinere fast at FN-sanksjonene vil bli opprettholdt inntil Libya tar det hele og fulle ansvaret for terroraksjonen. Det er trolig ønsketenkning. Kadhafi gambler nok heller på at saken etter hvert går i glemmeboka.

DET ER EN KJENT SAK at Kadhafi-regimet i mange år støttet internasjonale terrorgrupper. Men herskeren i Tripoli har de siste åra prøvd å framstå i et mer positivt lys. Det oljerike Libya trenger internasjonale samarbeidspartnere. Utenlandske oljeselskaper er også hissige på å jobbe i Libya. Det er derfor spennende å se om de harde amerikanske og britiske utfallene i går bare er kortsiktige og taktiske politiske utspill.

Mange av de pårørende var lettet over at det endelig var funnet en skyldig for udåden som kostet deres kjære livet. Men flere av dem ønsker å forfølge saken videre, slik at også hovedmennene blir tatt. Det er lite trolig at de vil oppnå noe slikt.

SOM LEDER for PFLP (generalkommandoen) sitter Ahmed Jibril i Syrias hovedstad Damaskus. Mange hevder at han er hovedmannen bak Lockerbie-bomben, og at han fikk 90 millioner kroner av iranske myndigheter for å sprenge Pan Am-flyet i lufta. Ifølge den versjonen var dette iranernes hevn fordi USA skjøt ned et iransk passasjerfly over Persiabukta sommeren 1988. I fjor høst ble fem palestinske avhoppere bosatt i Norge avhørt av skotske advokater på et hotell i Oslo. Forsvarerne til de to libyerne ville ha palestinerne til å vitne i Nederland for å trekke Ahmed Jibril inn i Lockerbie-saken. Syriske myndigheter ble bedt om å framskaffe et brev som kunne kaste nytt lys over saken. Det gjorde syrerne ikke, og dermed var også den siden av saken avsluttet.