Lokker med pengefest

De siste ukene og månedene er mange hundre millioner, om ikke milliarder, av kroner pumpet ut av norske selskaper og ned i de ansattes lommer i form av bonuser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alle fra aksjemeklere til ansatte på sentralbordet får ta del i bonusfesten, bare de jobber på riktig sted. Det vil si: Ikke i offentlig sektor.

Ekornes-ansatte har fått ca. 17000 kroner hver. NetCom-ansatte ca. 40000 kroner hver. I Kreditkassen innkasserer samtlige ansatte 10000 kroner, mens i Sparebanken NOR kan alle glede seg over drøye ti tusenlapper på bok. I Bergen Bank sto jubelen i taket med over 75000 kroner til hver av de 190 ansatte, mens aksjemeklerne står i en klasse for seg med over 270000 kroner i snitt.

Ingen oversikt

- Det er umulig å ha oversikt over hvor mye som utbetales i bonus til ansatte i norske bedrifter i løpet av ett år, men det er ikke noen tvil om at det er snakk om store summer, sier forsker Ove Langeland i Fafo.

Det er særlig IT-personell og konsulenter som får nyte godt av bedriftenes overskudd. En undersøkelse Langeland gjorde i 30 bedrifter i 1998, viste at samtlige hadde en eller annen form for bonus til arbeidstakerne.

Mens det lenge har vært mest vanlig å gi resultatlønn basert på egeninnsats, tror Langeland at et bonussystem der de ansatte deler noe av overskuddet, er på vei framover. Det betyr likevel ikke at overskuddet fordeles likt på alle ansatte. Ofte tas det hensyn til ansiennitet, oppgaver i bedriften og innsats når bonusen regnes ut.

Fagsjef Mona Medhus i NHO regner med at ca. fem prosent av lønnsmassen i privat sektor nå er basert på bonuser i en eller annen form. Et avlønningssystem NHO oppfordrer til.

- Positivt

- Når lønna er knyttet til skapte resultater, blir dette selvfinansierende for bedriften. For arbeidsgiverne betyr dette økt forutsigbarhet, og det er positivt, sier Medhus.

Fra arbeidstakernes side går denne type lønnsordning imidlertid ut over tryggheten som ligger i det å vite at de har en fast lønn å forholde seg til.

- Det er derfor bonus- og resultatlønn fremdeles ikke utgjør en større del av totallønna, sier Medhus.

Arbeidstakerens motivasjon vil ligge i muligheten til å ta del i den ekstra verdiskapingen.

- For bedriftene er nok dette også en måte å holde folk hos seg på. Enkelte bedrifter opererer for eksempel med en slags «bli-hos-oss»-bonus hvis du blir i tre- fire år, sier Medhus.

Ulemper

Men bonusordningene har også sine ulemper - for de som ikke har tilgang til dem.

Ove Langeland i Fafo tror lønnsforskjellene blant norske arbeidstakere vil øke takket være bedriftenes gullkantede bonusordninger. Taperne vil bli lærere, sykepleiere og andre ansatte i det offentlige.

Ifølge Langeland stiller arbeidstakere i Norge seg positive til bonus dersom beløpene ikke blir for store. Fører ordningen til at man får en ny lønnsadel, er flertallet skeptisk. Likevel mener Fafo-forskeren bonuser, opsjonsavtaler og andre lukrative ordninger vil bli stadig viktigere i bedriftenes kamp om arbeidstakerne.