Lokker med rekordhøye erstatninger

Advokater forsøker å lokke til seg nye klienter gjennom reklamekampanjer, oppsøkende virksomhet og utsikter til rekordhøye erstatninger. Det snakkes om «amerikanske tilstander».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forbrukeradvokaten Ola Fæhn er skremt over utviklingen.

- Jeg er kritisk til at advokater driver folk inn i svært belastende rettslige prosesser de aldri burde vært inne i. Klientene risikerer at resultatet blir personlige nederlag, familiekrangler og psykologiske nedturer, mener Fæhn.

Hard kamp

Det økende antallet ferdigutdannede jurister, og mangelen på oppdrag, gjør kampen om klientene beinhard. Mens advokathusene tidligere nøyde seg med å annonsere i avisene når de ansatte en ny medarbeider, reklamerer de nå åpenlyst etter klienter. Enkelte oppsøker mulige klienter i fengsler og på asylmottak.

- Vi ser veldig mye aggressiv markedsføring for tida, sier Fæhn.

- Holdningen hos norske advokater er at de stadig prøver å utvide grensene, for eksempel for hva som kan gi erstatning. Ut fra et forbrukersynspunkt er jeg svært kritisk til at klienter brukes nærmest som prøvekluter. Ikke minst fordi det blir vanskeligere for folk å forholde seg til hva som er rett og galt, mener Ola Fæhn.

«Amerikanske tilstander» i erstatningsretten forbindes gjerne med at det gis kompensasjon i penger for nesten enhver skade eller ulempe som noen blir påført. Erstatningene kommer opp i svimlende beløp. Advokatene driver oppsøkende virksomhet, og de tar selv en stor del av erstatningen når de skadelidte vinner.

Gradvis økning

Professor Asbjørn Kjønstad ved Universitetet i Oslo tar opp utviklingen i boka «Erstatningsretten i utvikling» som kom ut på Universitetsforlaget i år. Kjønstad viser til at erstatningsbeløpene har steget gradvis de siste 50 åra.

- Selv om tempoet er lavere, er det naivt å tro at vi ikke går i samme retning som amerikanerne, sier Kjønstad til Dagbladet.

Han bruker erstatningssaken til trafikkskadde Katrine Bråtane som eksempel.

- Bråtane fikk 11 millioner. Men i realiteten, når vi legger til andre ytelser hun får fra velferdsstaten, er beløpet ytterligere 22 millioner kroner. Sammenlikner vi dette beløpet med ordinære amerikanske erstatningstall, er det ikke store differanser, mener Kjønstad.

Professoren peker på tre utviklingstrekk i erstatningsretten som han gjort seg gjeldende de siste tiåra:

{#kule}Retten foretar matematiske beregninger av inntektstapet (tidligere ble erstatning gitt etter rimelighet).

{#kule}Det gis menerstatning, altså erstatning for ikke-økonomisk tap.

{#kule}Utgifter til omsorg og pleie, til personlig assistent, til ombygging av bolig og liknende, dekkes i betydelig utstrekning. Tidligere levde skadelidte et temmelig kummerlig liv, nå skal de leve et mest mulig fullverdig liv. Det knytter seg store utgifter til dette.

Kjønstad peker i boka på at det fortsatt er en viktig forskjell mellom amerikansk og norsk erstatningsrett: I USA kan et selskap bli dømt til å betale såkalt «punitiv damages» - en slags straff for at skadesituasjonen i det hele tatt oppsto.

Advokat Jan Gunnar Ness er formann i Advokatforeningens Lovutvalg for Erstatningsrett. Han mener det er en helt naturlig utvikling vi nå ser.

- Glad for utviklingen

- Erstatningsretten er dynamisk. Mye det i dag kreves erstatning for, ville vært utenkelig for 25 år siden. Da var det akseptert at en ryggmargsskadd ungdom ble plassert på gamlehjem. Vi skal være glade for at rettssystemet utviklingen, sier Ness.

Han mener også at det er viktig at nye problemstillinger prøves ut for rettssystemet. Han vil på det sterkeste avvise at erstatningsbeløpene som i dag utbetales i Norge er for høye.

- Dette handler nok mer om en manglende evne til å se hvor små disse erstatningene egentlig er. Hvis man bruker Bråtane-saken som et eksempel er det her snakk om en erstatning som skal vare livet ut for en ung kvinne, sier Ness.