JAKTER NYE BEDRAGERE: Økokrim registrerer sparings- og aksjebedrageri for opptil 150 millioner i Norge årlig. Foto: Lise Åserud / SCANPIX
JAKTER NYE BEDRAGERE: Økokrim registrerer sparings- og aksjebedrageri for opptil 150 millioner i Norge årlig. Foto: Lise Åserud / SCANPIXVis mer

Lokker nordmenn med falsk sparing og fond for 150 mill. i året

Slik jobber nettets nye supersvindlere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LES OGSÅ: «Karl» lot seg lure - tapte en million.

(Dagbladet): Den nye generasjonen internettsvindlere lurer folk til å kjøpe forsikrings- eller pensjonssparingsavtaler, eller til å investere i falske selskapet.

Glem Nigeria-bedragere, vaklende formulerte tiggerbrev og falske gullskatter fra onkler i Amerika. De nye nettsvindlerne er veltalende og hyggelige som få.

Økokrim opplyser til Dagbladet at de daglig får henvendelser fra personer som har investert, eller som har fått tilbud om å investere, i aksjer som ikke er verdt noen ting. Norge nevnes sammen med Australia, England, Sør-Afrika, Danmark, Finland og Sverige blant landene der flest blir lurt.

Over 100 millioner Hvor stort er dette?

- I Norge blir folk svindlet for mellom 100 og 150 millioner kroner årlig. Dette er større enn Nigeria-brevene, sier rådgiver og svindelekspert Anne Dybo i Økokrim til Dagbladet.

- Hvordan blir de norske ofrene rekruttert?

- De plukker ofre i nettbaserte foretaksregistre. Spesielt har de interesse for de personene som har enkeltmannsforetak, men alle typer enkeltpersoner kan rammes. De finner også ofre ved å plukke opp folks visittkort på messer, sier Anne Dybo i Økokrim til Dagbladet.

- Bedragerne sender også e-post til folk som allerede har vært utsatt for «phishing» - som har gitt fra seg personopplysninger til fremmede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre faser Ifølge Økokrim foregår bedrageriene i tre faser.

• Salgsfasen • Tilbakekjøpsfasen • Redningsfasen
- Hvordan blir ofrene kontaktet?

- Den tradisjonelle investeringsbedrager bruker telefon, men nå blir det stadig vanligere å sende tilbud via e-post, eller via «pop-up»-vinduer på nettet. Når kunden viser interesse, følges saken opp på telefon, sier Anne Dybo.

Fase 1: Salgsfasen Oppringerne høres svært profesjonelle ut og forklarer grundig både om risiko og fortjeneste.

- De er hyggelige og oppfordrende, gir god kundebehandling og tar seg god tid med deg for å få deg på kroken, sier Dybo.

- De har imponerende referanser, gir inntrykk av å være en stor organisasjon, og advarer ofte selv mot «mindre seriøse» firmaer. Når de føler at du er på gli, overtar gjerne en person med høyere tittel kundeoppfølgingen. Firmaene har flotte hjemmesider, flere avdelinger og har ofte ferdigprodusert flotte glansfulle brosjyrer. på firmaet er mange ganger svært likt navnet på seriøse firmaer, og de bruker gjenkjennbare navn. Mange ganger har de imponerende adresser, og de har flere avdelinger. 

Fase 2: Tilbakekjøpsfasen Etter at en avtale er inngått, blir ofrene kontaktet på ny. De får tilbud om å selge «aksjene» de har «kjøpt».

- Svindlerne henviser til myndigheter som ikke finnes, og sier du må betale inn skatter og sikkerhetsavgifter på forhånd. Bedragerne lover du skal få tilbake dette seinere. Skatten kan komme på over 50 % av aksjeverdien i firmaet. Det kan også være at aksjene er splittet opp, så du plutselig for eksempel har 16 000 aksjer i stedet for 4000 og må betale avgifter for disse. De må bestemme det fort, og det kan også komme trusler om rettslige konsekvenser, sier Anne Dybo.

Resultatet er at ofrene betaler inn enda mer enn de allerede har gjort.

Fase 3: Redningsfasen Men heldigvis står «redninga» klar. Eller ikke. Etter at pengetapet er et faktum, ringer bedragerne på ny. Men nå sier de at de kan skaffe pengene dine tilbake - og sågar hjelpe deg å saksøke bedrageren, altså seg selv.

- De gir seg ofte ut for å være et «advokatfirma» som representerer en gruppe investorer, selvfølgelig mot betaling på forskudd, forklarer Anne Dybo.

- Hvem er det som blir lurt?

- Ofrene vegrer seg ofte for å anmelde saken, føler seg dumme og er fulle av skyldfølelse. Spesielt kan skyldfølelsen vær stor overfor deres nærmeste. Det har forekommet at folk har måttet gå fra hus og hjem etter at de har investert millioner av kroner i falske aksjer. En tommelfingerregel er at hvis du får et tilbud som virker for godt til å være sant - er det heller ikke sant!

ADVARER: Svindelekspert i Økokrim Anne Dybo. Foto: Økokrim
ADVARER: Svindelekspert i Økokrim Anne Dybo. Foto: Økokrim Vis mer