BEKYMRET: - Man gir bare oppdraget videre til et enkeltpersonforetak, som så seiler unna nesten alle lover og regler. Det bekymrer meg veldig, sier Petter Furulund i NHO Service, i et intervju med Dagbladet sammen med Erna Hagensen, leder i Arbeidsmandsforbundet. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
BEKYMRET: - Man gir bare oppdraget videre til et enkeltpersonforetak, som så seiler unna nesten alle lover og regler. Det bekymrer meg veldig, sier Petter Furulund i NHO Service, i et intervju med Dagbladet sammen med Erna Hagensen, leder i Arbeidsmandsforbundet. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

LO og NHO vil straffe renholds-synderne

- Lovbrytere får klapp på skuldra.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Er det sånne som meg du vil putte i fengsel?»

Arbeidsmandsforbundets leder Erna Hagensen fikk spørsmålet fra en innkjøper av renholdstjenester i en fylkeskommune, under Arendalsuka ifjor. Han fikk svar på tiltale:

«Ja, gjerne for meg. Enten deg eller kompisen din. Noen av dere skal i hvert fall inn når dere bryter norsk lov».

- Må svi på pungen

Erna Hagensen forteller historien på uteserveringen Justisen i Oslo. For seks år siden, bare et steinkast unna, lovte daværende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm noe LO og NHO hadde bedt om lenge: En godkjenningsordning for renholdsbransjen.

Fire år etter at ordningen ble innført, er Arbeidsmandsforbundet og NHO Service sånn passe fornøyde.

- Det må svi på pungen å bryte loven, sier NHO Service' administrerende direktør Petter Furulund.

Det gjør det ikke i dag, ifølge ham og Hagensen. Slik Dagbladet skrev igår, finnes det fortsatt muligheter for dem som driver useriøst.

Vil tette hullene

Blant godkjenningskravene er bedriftshelsetjeneste , vernetjeneste, skriftlige arbeidsavtaler i tråd med arbeidsmiljølovens krav, og registrering i flere offentlige registre. Det er også innført en «allmenngjort» tariff for renholdsarbeidere som gjør det ulovlig å betale under minstelønn, og regionale verneombud har kommet inn som et slags «renholdspoliti».

- Det hadde vært verre hvis vi ikke hadde hatt de tiltakene, sier Erna Hagensen. Hun sier at det har vært en bedring, men snakker om hull som må tettes, som juksemakere utnytter.

SER BEDRING: Erna Hagensen i Arbeidsmandsforbundet og Petter Furulund i NHO Service kjempet sammen fram en godkjenningsordning for renholdsfirmaer. Nå ser de en bedring - men mener fortsatt det er for enkelt for kjeltringer i bransjen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
SER BEDRING: Erna Hagensen i Arbeidsmandsforbundet og Petter Furulund i NHO Service kjempet sammen fram en godkjenningsordning for renholdsfirmaer. Nå ser de en bedring - men mener fortsatt det er for enkelt for kjeltringer i bransjen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Det tar for lang tid å behandle søknaden om godkjenning, og i mellomtida kan de holde på, og hvis de får avslag på søknaden, kan de bare endre en bokstav i navnet, og fortsette å søke. Men vi har fått en mye bedre oversikt over ansatte i bransjen, sier Hagensen.

Hun mener at det samme dag som et renholdsfirma registreres i Brønnøysundregistrene, burde gå en melding til godkjenningsordningen i Arbeidstilsynet.

(Se undersak med kommentarer fra Arbeidstilsynet, som administrerer godkjenningsordningen.)

Mistenker bakmenn

Administrerende direktør Petter Furulund synes det er bemerkelsesverdig at mange enkeltmannsfirmaer som etablerer seg har «eksotiske» eiernavn. Mange av dem drives ifølge Furulund av utlendinger som knapt skjønner norsk.

- Det framstår som at bakmenn hjelper dem. De som tidligere var arbeidsgivere er i ferd med å bli oppdragsgivere: Man gir bare oppdraget videre til et enkeltpersonforetak, som så seiler unna nesten alle lover og regler. Det bekymrer meg veldig, sier Furulund.

Han mener det er et problem at firmaer som har søkt kan drive før de har blitt godkjent.

- Det blir som å si at «jeg har ikke råd til å ta lastebillappen, så jeg må få kjøre til jeg får råd til det». Jeg hadde litt forståelse for det i en overgangsperiode, men i dag mener jeg at man ikke burde få lov til å drive før man har godkjenningen i orden, sier Furulund.

- Mer utnytting

En av dem som har best oversikt over forholdene i renholdsbransjen, og direkte kontakt med arbeidstakere som får problemer, er Geir Gamborg i Arbeidsmandsforbundet. Til Dagbladet sier han at «det blir bare mer utnytting i denne bransjen». Hagensen og Furulund er delvis enige.

- Det er en bransje som tiltrekker seg kjeltringene, fordi det er så lett å starte en bedrift, og det er så lite kontrollmekanismer som følger dem opp. Det kan godt hende det har blitt mer utnytting, men samtidig har du den delen som blir godkjent og kontrollert. Det blir mer fokus på dem som ønsker å være ordentlige enn på de andre, sier Hagensen.

Hun mener de som kjøper renholdstjenestene har nøkkelen til hvordan bransjen skal utvikle seg.

- Skulder-klapp

- Det er merkelig at du kan handle svart og ulovlig, av ikke godkjente bedrifter, og så får det ingen konsekvenser. Jeg pleier å si at om jeg bryter norsk lov, blir jeg puttet i fengsel. De som handler med bedrifter som ikke er godkjent eller på andre måter driver ulovlig, burde få straff på en eller annen måte. I dag får de et klapp på skuldra for at de har skaffet billig renhold, sier Hagensen.

- Det virker som Arbeidstilsynet fortsatt først og fremst jakter der det er lys i vinduene og varm kaffe, og at de fortsatt er mørkredde og ikke går ut og undersøker de suspekte i denne bransjen. Hvis kundene ikke bryr seg om noe annet, så burde de i hvert fall bry seg om sin egen sikkerhet. Når du slipper en renholdsbedrift inn i virksomheten, slipper du dem inn i det innerste. Det er helt utrolig at kundene ikke er mer kritiske til hvem de bruker, sier Furulund.

Om sanksjoner

- Hvilke sanksjoner burde tas i bruk mot kunder som ikke følger opp plikten til å sjekke forholdene for renholderne?

- De burde bøtelegges og synliggjøres. Da Dagbladet kjørte denne serien om renholdsbedrifter, ringte folk til meg og spurte hvilken renholdsbedrift de kunne bruke så de ikke havnet på forsida i Dagbladet, sier Petter Furulund.

«Et sirkus uten like», sier han om da Dagbladet skrev om renholdet i firmaer eid av for eksempel milliardæren Jens Ulltveit-Moe.

Furulund tror den vanligste måten å unngå godkjenningsordningen er å «skite i hele ordningen», eller bruke enmannsbedrifter og underleverandører på utilbørlig vis.

- Jeg tror nok det er dem som helt bevisst ønsker å drive ulovlig. Det er ikke bare det å tjene svarte penger, det er som regel annen kriminalitet også bak en del av disse bedriftene, sier Hagensen.

Formidlings-modellen

Modellen med såkalte «formidlingsselskaper» som har «tilknyttede» og ikke ansatte renholdere, har gjennom en klagesak fra firmaet Vaskerhvitt i Tønsberg fått Direktoratet for Arbeidstilsynets velsignelse og behøver ikke søke om godkjenning.

Hagensen og Furulund misliker likevel denne modellen intenst. En «bevisst omgåelse» for å slippe arbeidsgiveransvaret og «utnyttelse av dem som er de svakeste i vårt samfunn» er uttrykkene de bruker.

- Her mener jeg at juristene kanskje må ta en runde til i Direktoratet for arbeidstilsynet, sier Furulund.

- Det slår beina under hele den arbeidslivsmodellen vi har. Det blir formidling av mennesker, og alle skal liksom fraskrive seg ansvaret det er å være arbeidsgiver, sier Hagensen.

- Gråsonen forsvinner

Furulund mener gråsonen mellom de «skikkelige» og «uskikkelige» i renholdsbransjen nå nesten har blitt borte.

- Den gruppen tror jeg er i ferd med å forsvinne. Enten er du ordentlig og skikkelig og tåler å bli sett i kortene, eller så er du veldig uskikkelig. Og det er skremmende at det er et marked for denne uskikkeligheten, sier Furulund.

- Hvem mener dere må gjøre noe, for å få orden på bransjen?

- Jeg tror vi må støtte oss på de regionale verneombudene, og arbeidstilsynet må bestemme seg for om de vil sette klutene til, eller så må vi bare kaste inn håndkleet og si at det er nesten fritt fram her. Det er veldig demoraliserende for våre bedrifter som følger både allmenngjøring tariffavtaler og internkontrollsystemer, sier Furulund.

FORBUDT: «Innkjøperne har en svært viktig rolle i arbeidet med å redusere markedet for de useriøse og kriminelle. Det er forbudt å kjøpe renholdstjenester fra en virksomhet som ikke er godkjent», skriver Ørnulf Halmrast, regiondirektør i Arbeidstilsynet i Oslo 
FORBUDT: «Innkjøperne har en svært viktig rolle i arbeidet med å redusere markedet for de useriøse og kriminelle. Det er forbudt å kjøpe renholdstjenester fra en virksomhet som ikke er godkjent», skriver Ørnulf Halmrast, regiondirektør i Arbeidstilsynet i Oslo  Vis mer

- Vi må få tettet hullene i godkjenningsordningen, og få styrket kontrollfunksjonen. Og så koblingen til Brønnøysundregistrene, og så må det ha konsekvenser for dem som kjøper renholdstjenestene, oppsummerer Erna Hagensen.