London tok siste stikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tony Blair seiret over Jacques Chirac og fikk de olympiske leker til London i 2012. Kampen om stedsvalget har pågått i to år, det er brukt millioner av kroner, og det skal brukes milliarder innen verdens idrettsmenn og kvinner kan møtes om sju år. Noen av de samme statsmenn som nå er samlet i Skottland til G8-møtet, var mobilisert i kampen mellom de fem finalistene som presenterte seg på fasjonable Raffles Hotel i Singapore.

Det sier noe om hvordan olympiske leker vurderes internasjonalt når verdens kanskje mest kjente byer konkurrerer om arrangementet. Verken Madrid, New York, Moskva, Paris eller London mangler et levende næringsliv. Få byer blir besøkt av så mange turister år om annet, få har så mange kulturinstitusjoner, så mange idrettsarenaer og så mye god idrett til enhver tid. Og likevel kaster de seg ut i en kamp for å bli vertskap for idrettslekene som blir stadig mer omfattende og som koster stadig mer å gjennomføre.

Mange hevder at lekene i 2012 var de siste London kunne påta seg, fordi byen simpelthen ikke vil ha plass. Byen har presentert sitt prosjekt som økonomisk rimelig, samtidig som det skal brukes til å utvikle en fattig og nedslitt bydel der befolkningen dør åtte år tidligere enn i resten av hovedstaden. 40 prosent av befolkningen er under 21 år, og de britiske vertene venter at arrangementet vil inspirere en ny generasjon til å dyrke olympiske sportsgrener og dermed bidra både til sin egen helse og styrke den olympiske bevegelsen.

Sånn kan det uttrykkes i prosjektdokumenter og audiovisuelle materialer når den store og mektige olympiske komité skal overbevises om arrangørenes seriøsitet og olympiske sinnelag. Komiteen kunne selvsagt ha lagt andre kriterier til grunn. Når det først skulle være Europa, burde kanskje en by som Leipzig ha kommet sterkere i betraktning. Den er en av de gamle handelsbyene i Europa, preget av kultur og økonomi i over 1000 år. I dag trenger den et puff framover. Et slikt valg ville også ha vært et signal for samling av Europas øst og vest. Men når valget til slutt falt på London, er det all grunn til å gratulere Tony Blair som har lyktes igjen. Hans evne til å blande business, underholdning og sosial utvikling til politikk, er uovertruffen.