Coronaviruset:

Long-covid splitter det svenske legemiljøet

En rekke svenske leger mener for mange pasienter får diagnosen long-covid, og uenighet om tilstanden har ført til store debatter i Sverige. - Det har blitt en posisjonskrig, sier overlege.

DEBATT: I Sverige er medisinske eksperter uenige av bruken av diagnosen long-covid. - Det har blitt en posisjonskrig, sier overlege Judith Bruchfeld, ved Karolinska Institutet i Soln (bildet). Foto: Jessica Gow / TT / NTB
DEBATT: I Sverige er medisinske eksperter uenige av bruken av diagnosen long-covid. - Det har blitt en posisjonskrig, sier overlege Judith Bruchfeld, ved Karolinska Institutet i Soln (bildet). Foto: Jessica Gow / TT / NTB Vis mer
Publisert

Tilstanden long-covid, også omtalt som post-covid, har blitt gjenstand for en omfattende debatt i det svenske legemiljøet, og debatten deler det medisinske fagmiljøet.

Det sier overlege Judith Bruchfeld, ved Karolinska Institutet i Solna til Aftonbladet.

- Det har blitt en posisjonskrig, sier hun til avisa.

I flere kronikker i den svenske Läkartidningen, hevdes det at diagnosen brukes for bredt.

Kritikken retter seg også mot hvordan disse pasientene har blitt ivaretatt i helsevesenet. I dag blir mange langtidspasienter henvist til en spesialklinikk i Stockholm, noe som enkelte eksperter anser som bortkastede ressurser, skriver Aftonbladet.

- Alt som er galt

Long-covid beskriver en tilstand der pasienten har ettervirkninger av en coronainfeksjon, eller har langvarige coronaplager. Ifølge NHI defineres kronisk covid eller long-covid defineres som symptomer som varer lengre enn 12 uker.

- Vi har brukt betegnelsen alt for uforsiktig. Alt som kan gå galt tilskrives covid-19, sier Anders Ekbom, professor i epidemiologi ved Karolinska Institutet til Aftonbladet.

Lege David Gyll ved primærhelsetjenesten i Uppsala er blant initiativtakerne til debattartiklene i Läkartidningen.

- Vårt budskap er at beskrivelsen av postcovid ikke alltid har hatt så god støtte i den vitenskapelige litteraturen. Dette er en tilstand det er vanskelig å fange opp, som betyr at du man være spesielt forsiktig i media, sier han.

I kronikken, som er signert en rekke leger innen ulike fagområder, skriver bidragsyterne at feil konklusjoner fra forskningsresultater dessuten kan forverre pasientens tilstand.

- Ikke alt er smitte

David Gyll mener at mange pasienter kan få riktig behandling i primærhelsetjenesten, der de er vant til å takle og vurdere vanskelige diagnoser.

Noen ganger er ikke problemene direkte knyttet til covid, mener han.

- Ikke alt er smitte. Langvarig feber, for eksempel, har i noen tilfeller andre årsaker. Det første du må gjøre er å utelukke farlige årsaker eller årsaker som kan behandles. Da kan du forhåpentligvis gi en forklaring på pasientens symptomer, sier han.

Han viser videre til at for eksempel tretthet og kortpustethet også kan skyldes andre ting enn coronavirus.

- Noen ganger skyldes det isolasjon, eller at pasienten har vært sengeliggende i lang tid. Hvis du har vært inaktiv, kan symptomer som opprinnelig kom fra infeksjonen opprettholdes av andre faktorer, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer