Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Lønn til besvær

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Stortinget har igjen vedtatt lønnsøkning for sine representanter, etter forslag fra en særskilt lønnskommisjon som innstiller til presidentskapet. Lønnsøkningen er på 6,1 prosent, eller 30 000 kroner, og bringer representantenes årlige lønn opp til 520 000 kroner. Samtidig er statsministerens og statsrådenes lønn regulert opp med drøyt 7,5 prosent, til henholdsvis 925 000 og 760 000 kroner. Kuriøst nok har Stortinget fastsatt lønna til høyesterettsjustitiarius noe høyere enn statsministerens og høyesterettsdommernes noe høyere enn statsrådenes. Men hittil har ingen av toppstillingene i våre tre statsmakter passert millionen.
  • I et samfunn hvor antall millionærer nærmest dobler seg fra det ene året til det andre, skal man være ganske katolsk for å hevde at lønnsnivået til våre folkevalgte er for høyt. En stortingsrepresentant tjener langt mindre enn en mellomleder i en middels stor bedrift. Både statsråder og statsminister ville vært for smågutter å regne i en hvilken som helst rotaryklubb hvor samfunnets øvrige støtter finner det for godt å være medlem.
  • Likevel blir det hvert år hevet kritiske røster mot både lønnsnivå og måten lønna blir fastlagt på. Det har en god side og en dårlig side. Den gode er at en offentlig debatt vil bidra til å holde lønnsutviklingen noenlunde på linje med det øvrige samfunnet. Det er viktig at politikerne ikke bevilger seg slike lønninger at de fjerner seg fra det folket som velger dem. Den dårlige sida ved debatten er at noen framstillinger bidrar til å skape politikerforakt. Det er ikke fortjent. Norske politikere har langt dårligere godtgjørelse enn folkevalgte i de fleste land vi kan sammenlikne oss med. Og de har langt mer ansvar enn de fleste toppsjefene i NHOs medlemsbedrifter.
  • Når det er sagt, ville det utvilsomt være lettere å forsvare økninger som ligger på nivå med den lønnsøkningen politikerne legger til grunn for andre grupper i sine budsjetter. Både for inneværende år og for neste er den beregnede veksten i lønnskostnader i samfunnet for øvrig markert lavere enn politikernes. Forskjellen er ikke større enn at de kunne ha holdt seg innenfor de rammene de fastsetter for andre.
  • Dessuten bør stortingsflertallet lytte til mindretallets innvendinger mot politikernes gode pensjonsordning. Stortingspolitikere har opptjent full pensjon etter 12 år, mens folk flest bruker 40 år. Det er neppe nødvendig for å rekruttere gode politikere at pensjonsordningen er så gullkantet at eksempelvis Sylvia Brustad på snart 35 år alt har opptjent full pensjon. Riktignok kan ikke folkevalgte sammenliknes med vanlige arbeidstakere. Deres stillinger er på åremål, og deres stillingsvern er avhengig av politiske konjunkturer. Men det er svært få topp-politikere som svekker sine muligheter på arbeidsmarkedet etter endt tjeneste på Løvebakken.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!