Lønnsfest i år - bakrus neste år

Spis og drikk på restaurant, bytt bil, kjøleskap, eller vaskemaskin mens du tør. Neste år får du lite eller ingenting.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du har nemlig fått to års lønnsøkning i et jafs, i hvert fall hvis du jobber i kommunen.

Det viser tall fra Kommunenes Sentralforbund. Regn også med at lånene blir enda dyrere, og at prisene stiger. Økte lønninger har sin pris.

Ny jappetid

For å stanse stormen som var under oppseiling, og tilfredsstille flest mulig grupper i offentlig sektor, måtte det både raushet og oppfinnsomhet til.

  • Regjeringen ble tvunget til å doble sitt tilbud og blåse opp lønnsrammene fra 3,5 til 6 prosent.

  • Riksmeklingsmann Reidar Webster måtte tøye og strekke disse prosentene slik at de nærmet seg kravene fra de ansattes organisasjoner på mellom 10 og 11 prosent.

Det klarte han ved å skyve på tidspunktene for når arbeidstakerne får de forskjellige lønnstilleggene. Summerer man lønnstilleggene som blir gitt henholdsvis 1. mai, 1. juni. 1 september og 1. november, blir resultatet 9,1 prosent. Tar du med overhenget fra fjorårets lønnsoppgjør, kommer lønnshoppet opp i 10,41 prosent, et tall som minner om jappetida.

Dette har skapt glede hos de fleste. Også hos dem som streiker. Men det har skapt hodebry og bekymring hos sjefene for økonomien i kommunene. Hvordan i all verden skal de betale kalaset?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er det slutt

- Eneste mulighet er å ikke gi lønnstillegg neste år eller redusere kostnadene på annen måte, sier KS-leder Halvdan Skard (Ap) og forhandlingsleder Erik Bartnes (Sp) til Dagbladet.
- Før vi begynner på neste års lønnsforhandlinger, har vi allerede brukt opp nærmere fem prosent. Det er halvannen prosent mer enn det regjeringen i utgangspunktet ønsket å legge i potten i år. Hvis vi skal ha et moderat oppgjør neste år, kan vi ikke ha lønnstillegg, sier Bartnes.

- En meklingsmann er tvunget til å arbeide innenfor partenes nådeløse rammer. I år har det vært mange penger i oppgjørene. Men jeg har konstatert at min kamp for å bevare arbeidsfreden har vært langt hardere enn i magrere år.

- Man hadde valget mellom en enda høyere ramme i år, eller å skyve noen av problemene over til neste år, eller å ta en konflikt, sier riksmeklingsmann Webster.

Tapere

Paradoksalt nok er det distriktskommuner med liten skatteinngang som får størst problemer.

- Alle distriktskommunene taper. Det gjør også fylkeskommunene, bortsett fra Oslo og Akershus. Derfor skaper også lønnsoppgjøret et vanskelig fordelingsproblem.

- Hvorfor godtok dere oppgjøret?
- Alternativet hadde vært streik og lockout. Det hadde økonomisk sett vært verre.