Du har nemlig fått to års lønnsøkning i et jafs, i hvert fall hvis du jobber i kommunen.

Det viser tall fra Kommunenes Sentralforbund. Regn også med at lånene blir enda dyrere, og at prisene stiger. Økte lønninger har sin pris.

Ny jappetid

For å stanse stormen som var under oppseiling, og tilfredsstille flest mulig grupper i offentlig sektor, måtte det både raushet og oppfinnsomhet til.

• Regjeringen ble tvunget til å doble sitt tilbud og blåse opp lønnsrammene fra 3,5 til 6 prosent.

• Riksmeklingsmann Reidar Webster måtte tøye og strekke disse prosentene slik at de nærmet seg kravene fra de ansattes organisasjoner på mellom 10 og 11 prosent.

Det klarte han ved å skyve på tidspunktene for når arbeidstakerne får de forskjellige lønnstilleggene. Summerer man lønnstilleggene som blir gitt henholdsvis 1. mai, 1. juni. 1 september og 1. november, blir resultatet 9,1 prosent. Tar du med overhenget fra fjorårets lønnsoppgjør, kommer lønnshoppet opp i 10,41 prosent, et tall som minner om jappetida.

Dette har skapt glede hos de fleste. Også hos dem som streiker. Men det har skapt hodebry og bekymring hos sjefene for økonomien i kommunene. Hvordan i all verden skal de betale kalaset?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er det slutt

- Eneste mulighet er å ikke gi lønnstillegg neste år eller redusere kostnadene på annen måte, sier KS-leder Halvdan Skard (Ap) og forhandlingsleder Erik Bartnes (Sp) til Dagbladet.
- Før vi begynner på neste års lønnsforhandlinger, har vi allerede brukt opp nærmere fem prosent. Det er halvannen prosent mer enn det regjeringen i utgangspunktet ønsket å legge i potten i år. Hvis vi skal ha et moderat oppgjør neste år, kan vi ikke ha lønnstillegg, sier Bartnes.

- En meklingsmann er tvunget til å arbeide innenfor partenes nådeløse rammer. I år har det vært mange penger i oppgjørene. Men jeg har konstatert at min kamp for å bevare arbeidsfreden har vært langt hardere enn i magrere år.

- Man hadde valget mellom en enda høyere ramme i år, eller å skyve noen av problemene over til neste år, eller å ta en konflikt, sier riksmeklingsmann Webster.

Tapere

Paradoksalt nok er det distriktskommuner med liten skatteinngang som får størst problemer.

- Alle distriktskommunene taper. Det gjør også fylkeskommunene, bortsett fra Oslo og Akershus. Derfor skaper også lønnsoppgjøret et vanskelig fordelingsproblem.

- Hvorfor godtok dere oppgjøret?
- Alternativet hadde vært streik og lockout. Det hadde økonomisk sett vært verre.