Lønnskrav i annen rekke

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LO har åpenbart viktigere ting å slåss for denne våren enn høye lønnskrav. Representantskapet sluttet seg i går til retningslinjene fra LOs sekretariat som legger opp til videreføring av fjorårets moderasjonslinje. Man går inn for kjøpekraftsforbedring, litt mer til lavlønte og utjevning av lønnsforskjeller mellom kjønnene sentralt og lokalt. Gerd-Liv Valla begrunner moderasjonen med at lønnsoppgjøret i fjor ga solid reallønnsøkning og at behovet for økt sysselsetting krever at lønnsveksten er på linje med handelspartnerne. Valla presiserte at LO ikke går for et nulloppgjør. Men bare det faktum at hun må understreke det, innebærer at så vel forventninger som spillerom i årets mellomårsoppgjør er begrenset. Så lenge moderate lønnskrav både styrker norsk industris konkurranseevne og bidrar til å holde rentenivået lavest mulig, vil det neppe utløse protester.

Derimot er tonen tøffere når det gjelder de politiske kravene. LO mener flere av punktene i regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov er uakseptable. Det gjelder den generelle adgangen til å bruke midlertidig ansatte, og utvidelsen av normalarbeidsdagen til 13 timer. Organisasjonen frykter at det vil lede til utspekulerte skiftordninger og fleksibilitet på arbeidsgivernes premisser.

Når det gjelder kravene til pensjonsreformen, vil de først bli endelig utformet på LO-kongressen i mai. LO-sekretariatet går inn for tre hovedkrav, nemlig å beholde AFP-ordningen, beholde de offentlig ansattes bruttopensjonsordninger og kreve en tjenestepensjon til alle. Fortsatt er det strid i LO om hvorvidt man skal akseptere levealderjustering av pensjonsalderen og hvorvidt pensjonene skal justeres etter en indeks som er lavere enn lønn, men høyere enn prisveksten. Om reformen skal utsettes til etter valget, har Valla et pragmatisk forhold til. «Får vi en reform vi vil ha, vil det være dumt å gå inn for utsettelse,» sa Valla til pressen.

I sum har LOs representantskap sluttet seg til en ansvarlighetslinje som er tilpasset den politiske situasjonen. Den rød-grønne alliansen får politisk støtte, og økonomisk ansvarlighet servert på et fat.