Olje- og energiministeren er overbevist om at Lofoten og Vesterålen vil bli åpnet for oljeutvinning, og tror ikke folk skjønner konsekvensen av å skru igjen krana.

- Vi kan ikke gjøre noe med oljeprisen, men vi kan gjøre noe med kostnadsnivået i oljeindustrien. Og det tar bransjen nå tak i, sier olje- og energiminister Tord Lien til Dagbladet.

Lien har nettopp snakket om de to største utfordringene til den kriserammete oljeindustrien: lav oljepris og høyt kostnadsnivå.

- Hovedansvaret for den kostnadsveksten ligger hos oljebransjen. De har hatt en tendens til å tro at oljebransjen kommer til å vokse inn i himmelen.

Ellevill investeringsvekst

Oljeministeren trekker fram flere faktorer som har bidratt til denne kostnadsveksten, deriblant et tungrodd byråkrati, papirflytting, økt bruk av ingerniørtimer og ikke minst den elleville investeringsveksten i oljebransjen fra om lag 100 milliarder kroner i 2010 til nærmere 175 milliarder i 2014. En konsekvens av denne investeringsøkningen i oljefelt er at tilbudet nå er høyere enn etterspørselen på olje.

- Har høye lønninger påvirket kostnadsveksten?

- Det er ikke til å stikke under en stol at lønnsnivået har vært en bidragsyter til kostnadsveksten, som igjen har vært en faktor i oljekrisa.

Ifølge Norsk Ledelsesbarometer 2015 var gjennomsnittlig mellomlederlønn i oljebransjen på 840.500 kroner, før nedgangen kom sommeren 2014. Etter det sank snittlønnen til 784.000 kroner, men det er fortsatt 39 prosent høyere enn snittlønnen til alle de andre medlemmene i Lederne sett under ett, som ligger på 564 497.

- Oppfordrer du bransjen til å redusere lønningene ytterligere?

- Det er ikke naturlig for meg å gå inn i, men jeg er opptatt av å si til både arbeidsgivere og arbeidstakere at vi sitter i samme båt, og at det er viktig at vi jobber for å øke konkurransekraften på norsk sokkel. 

- Vil skje igjen

- Burde ikke kunnskapsrike oljesjefer stoppet kostnadsøkningen?

 - Vi ser at noen selskaper startet prosessen med å få ned kostnadene på et tidligere tidspunkt, for eksempel Statoil. Men generelt så vet vi at dette har skjedd gang på gang siden oljeutvinning ble storindustri på 1890-tallet.

- Så de lærer aldri?

- Det var dine ord, men jeg konstaterer som politiker og historiker at dette ikke er første gang vi står overfor denne utfordringen. Og det blir neppe siste gang.

Verden slutter ikke å bruke olje selv om Norge slutter å produsere. Navn

- Som å pisse i buksa

Selv om Lien oppfordrer oljeselskapene til å ta ned kostnadsnivået, så advarer han mot å ta ned investeringsnivået - altså investeringer i nye oljefelt.

- Å slutte og investere i ny oljeproduksjon vil være som å pisse i buksa for å holde seg varm. Det vil ikke innebære å redusere kostnadene, bare utsette dem.

Oljeministeren ønsker altså at oljeselskapene skal fortsette å investere i nye felt. Dette skjer samtidig med at nesten alle land i verden har skrevet under en historisk offensiv Parisavtale, oljeprisen har falt med nesten 50 prosent på ett år og oljenæringen sier opp ansatte over en lav sko.

Paris vs. olja

- Hvordan skal Norge klare balansegangen mellom å nå målene i Parisavtalen og ditt mål om en levedyktig petroleumsindustri?
 
Her har Tord Lien mye på hjertet, ikke minst når det gjelder gassens rolle.

- Ingen er uenige om at kull er den store driveren for klimautslippene. Derfor er å erstatte kull med gass er ett av svarene.

Oppsummert mener han at Parisavtalen må sees i sammenheng med FNs mål om at hele verdens befolkning skal ha tilgang på høyverdig energi (les: ikke kull og tre), og det faktum at antallet personer på jorda i dag er høyere enn antallet personer som noen gang har levd.

I tillegg mener han at det norske avgiftssystemet gjør at markedet vil styre seg selv.

Det betyr at innenfor stramme generelle klimapolitiske virkemidler, CO2- avgift og kvoteplikt, så skal markedet selv bestemme hvilke ressurser som blir utvunnet, ikke politikerne. Noe som forøvrig har fått både Trine Skei Grande, Cicero og Naturvernforbundet til å steile.

- Rapporter fra FNs klimapanel kan tolkes dit hen at 80 prosent av fossile reserver bør bli liggende. Blir det ikke da for enkelt å si at markedet må styre?

- Nei. Verden slutter ikke å bruke olje selv om Norge slutter å produsere.

- Ikke aleine

Til tross for Parisavtalen, økt oppslutning om partier med en grønn profil og et ordskifte som blir stadig mer preget av klimakampen, så føler ikke oljeforkjemperen Tord Lien at han står aleine når han blant annet argumenterer for å åpne Lofoten og Vesterålen for utvinning.

- De tre største partiene i Norge - Frp, Høyre og Ap har gått til valg på konsekvensutredning der. Uten å fornærme mitt samarbeidsparti Venstre, så har de fem prosent oppslutning. Jeg står ikke akkurat aleine om dette.

- Hva mener du er konsekvensen av å ikke åpne Lofoten og Vesterålen for utvinning?

- Det er ikke et aktuelt alternativ. På ett eller annet tidspunkt, så vil det bli åpnet. Parisavtalen kan medføre at oljekonsumet går ned, men det betyr ikke at vi kan slutte å produsere olje.

- Tar Norge for gitt

Lien mener at altfor mange som argumenterer for å «skru igjen krana», ikke tar innover seg konsekvensene.

- Uten norsk oljeindustri vil nordmenn møte et enda tøffere arbeidsmarked, lavere lønninger og en stat med dårligere evne til å sikre gratis utdanning, gratis helsevesen, og de andre tingene vi tar for gitt, sier Lien, og legger til:

- Vi tar annerledeslandet Norge for gitt, der staten fikser alt for oss. Grunnen til at staten kan gjøre det, er norsk olje. Så er det klart at vi må bygge opp andre næringer i tillegg til olje- og gassindustrien. For det kommer til å gå tomt.