FRYKTER KOSTNADENE: Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS, her sammen med administrerende direktør Sigrun Vågeng da de to informerte om mandat, rammer og forutsetninger for årets oppgjør. Foto: Berit Roald / Scanpix
FRYKTER KOSTNADENE: Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS, her sammen med administrerende direktør Sigrun Vågeng da de to informerte om mandat, rammer og forutsetninger for årets oppgjør. Foto: Berit Roald / ScanpixVis mer

Lønnsoppgjøret vil koste kommunene dyrt

KS frykter en lønnsvekst på godt over 4 prosent kan bli tung å bære.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da partene i statsoppgjøret kom til enighet om en ramme på om lag 4 prosent fredag kveld, var det klart at kommunene ikke kunne ende opp med noe mindre for ikke å sakke akterut i kampen om arbeidskraft og evnen til å beholde kompetanse.

Resultatet, som ble forhandlet fram lørdag ettermiddag, ble 4,25 prosent, et helt prosentpoeng mer enn det er avsatt midler til i statsbudsjettet.

- Vi mente i utgangspunktet at kommunesektoren måtte få litt mer, men hvis statsoppgjøret ble for dyrt, så ville vi ikke ha råd. De ansatte fortjener virkelig disse pengene, men 4,25 prosent er i overkant av hva vi syntes kommunesektoren hadde råd til. Spørsmålet nå blir hvor kommunene skal ta den siste prosenten fra, sier Per Kristian Sundnes, forhandlingsleder for kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS, til NTB.

- Noen vil slite Ifølge Sundnes vil det alltid være et problem for kommunene at man ikke nødvendigvis får noe mer penger i revidert nasjonalbudsjett, selv om det er gjort et nytt anslag for lønnsveksten. Mange kommuner må derfor belage seg på å snu hver stein.

Lønnsbudsjettet i kommunene utgjør 60-70 prosent av det totale budsjettet, og for å dekke inn de økte utgiftene, må det trolig kuttes på andre budsjettposter. Skatteinntektene må kanskje ses nærmere på, og i mange kommuner kan resultatet bli ansettelsesstopp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Både i statsoppgjøret og i kommuneoppgjøret får de ansatte en lønnsvekst på minimum 7.000 kroner. Siden det er så mange flere lavtlønte i kommunene enn i staten, koster dette kronetillegget til alle mye mer i kommunesektoren.

- Noen kommuner har bedre råd enn andre, så det er sikkert at noen kommuner kommer til å slite med å finne pengene, sier Sundnes, som ikke ønsker å krisemaksimere situasjonen.

Brudd i Oslo Årets oppgjør i stat og kommune er et mellomoppgjør som i all hovedsak dreier seg om kroner og øre, ikke prinsipper. Det har gjort sannsynligheten for konflikt mindre. Likevel er det første gang på flere år at oppgjørene ikke har gått til mekling.

I Oslo kommune, som er et eget forhandlingsområde, er imidlertid mekling neste skritt på veien etter at det siste tilbudet var langt svakere enn det de ansatte i resten av Kommune-Norge klarte å oppnå. Forhandlingsleder Terje Vilno for Unio kaller bruddet både uforståelig og unødvendig.

- Vi har hatt en god dialog med kommunen og trodde det var mulig å komme til en løsning. Oslo kommunes tilbud på 3,7 prosent ligger langt under det som ble gitt i alle andre norske kommuner, sier Vilno.

Kritiske røster Det har vært et hovedkrav i både stat og kommune at rammen fra lønnsoppgjøret i privat sektor skulle sprenges. LO og NHO var fra før kommet til enighet om en ramme på rundt 3,65 prosent i det såkalte frontfaget.

I både stats- og kommuneoppgjøret er partene stort sett strålende fornøyd med resultatet som de mener sikrer kjøpekraftforbedring for alle og ekstra uttelling for de lavtlønte.

Men det er ikke bare lutter glede å spore. Akademikerne, som organiserer om lag 150.000 personer med lang utdannelse, er kritiske til at lærerne får den laveste lønnsveksten i kommunene.

Rikke Ringsrød, som var forhandlingsleder for Akademikerne i statsoppgjøret, mener spesielt lokalpotten på 0,15 prosent var altfor liten. Selv om hun satte sitt navnetrekk på avtalen, er hun klar på at staten nå har svekket evnen til å konkurrere om akademisk arbeidskraft.

(NTB)