LOs «agent EØS»

EØS-opprøret i fagbevegelsen bekymrer LOs tidligere sjeføkonom Stein Reegård. Han mener handlingsrommet i avtalen utnyttes for dårlig.

LOS MANN: I 41 år har Stein Reegård vært ansatt i LO. Halve tiden var han sjeføkonom og tett på ledelsen. Nå er det EØS-spørsmålet som preger arbeidshverdagen hans. Foto: Kristin Svorte
LOS MANN: I 41 år har Stein Reegård vært ansatt i LO. Halve tiden var han sjeføkonom og tett på ledelsen. Nå er det EØS-spørsmålet som preger arbeidshverdagen hans. Foto: Kristin SvorteVis mer

- Det er galskap å gå ut av EØS uten et alternativ. Det er oppskrift på massearbeidsledighet, sier Reegård til Dagbladet.

LO-veteranen har 41 års fartstid i landets største arbeidstakerorganisasjon. I 20 år var LOs sjeføkonom, før han i 2017 overlot stafettpinnen til Roger Bjørnstad.

GALSKAP: LO-veteran Stein Reegård sier det er galskap å tre å ut av EØS. Foto: Kristin Svorte
GALSKAP: LO-veteran Stein Reegård sier det er galskap å tre å ut av EØS. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Nå er 68-åringen spesialrådgiver i landets største arbeidstakerorganisasjon. Hovedområdet hans er EØS. Og Reegård liker dårlig det han ser i den offentlige debatten om forholdet til Brussel.

- Brexit forteller alt om hvor ødeleggende det er å endre omfattende avtaler uten å ha utredet et fullgodt alternativ på forhånd. Å si opp EØS-avtalen når vi står ved inngangen til det grønne skiftet, der mange tar til orde for stans i oljevirksomheten og opphevelse av handlingsregelen, er å sette Norge på toget til Athen, sier han.

Bølger i LO

At det store og tunge Fellesforbundet kan komme til å si nei til EØS-avtalen på landsmøtet senere i år, åpner muligheten for at hele LO kan snu i synet på Europa når organisasjonen møtes til neste kongress i 2021.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum er ihuga EØS-tilhenger, i likhet med LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og Ap-leder Jonas Gahr Støre. Spørsmålet om EØS har preget LO og forbundene i mange år, men i fjor høst skjøt debatten fart for alvor. Bakgrunnen var at Tariffnemnda endret reglene for reise, kost og losji, noe som gjør at arbeidsgiver ikke lenger er pålagt å dekke utgifter som innleide arbeidere pådrar seg utenfor Norge.

På grasrota ble det opprør, og hærføreren ble LO-veteranen Roar Abrahamsen, leder av LO-forbundets største avdeling - Fellesforbundets avdeling 5 i Bergen og omland.

- Motstanden mot EØS er mye breiere enn bare reise, kost og losji. Det handler om hvordan EØS blir brukt som brekkstang for å øke lavlønnskonkurransen, sa Abrahamsen i et intervju med Fellesforbundets eget medlemsblad nylig. Der antyder han at hele det han kaller den norske modellen nå står på spill.

Åpent utfall

Abrahamsen var tidligere tilhenger av EØS. Men konkurransen fra innleide arbeidstakere fra land med langt lavere lønnsnivå enn i Norge, har fått ham til å endre mening.

- Lavlønnskonkurransen ødelegger våre bedrifter, og det kan vi bare ikke akseptere, sier han til Magasinet for fagorganiserte - Fellesforbundets eget medlemsblad.

Da Dagbladet snakket med ham under Ap-landsmøtet tidligere i vår, våget han ikke å si hvordan LO-debatten om EØS ender.

- Det blir ren tipping. Men hvis vi ikke greier å fylle handlingsrommet i EØS-avtalen med troverdig politikk som ivaretar markedstilgangen til industrien og motvirker sosial dumping og lavlønnskonkurranse, bør vi si opp avtalen, sa han.

Abrahamsen la til at en utredning om alternativene til EØS-avtalen må komme først og åpnet også for at norsk EU-medlemsskap kan være bedre enn avtalen vi har i dag.

Anbefaler utredning

Representantskapet i Fellesforbundet gikk 27. juni inn for et kompromiss som kan forhindre et nei til EØS på landsmøtet. Innstillingen som trolig vil bli vedtatt på landsmøtet til Fellesforbundet senere i år tar til orde for en offentlig utredning om alternativer til EØS-avtalen.

Det er ventet at en slik tilnærming også vil kunne vinne tilslutning i LOs største forbund, Fagforbundet.

«Brexit-prosessen i Storbritannia viser at det i dag neppe er et realistisk alternativ å reforhandle de grunnleggende elementene i EØS-avtalen», heter det i vedtaket som representantskapet sluttet seg til mot åtte stemmer.

Innstillingen slår fast at et alternativ til EØS enten må bygge på fullt norsk EU-medlemsskap eller WTO-regelverket og handelsavtalen med EU fra 1973. Dette siste åpner for en løsning lik den Canada har med EU.

Fellesforbundets representantskap mener alternativene til EØS må sikre «full og forutsigbar markedsadgang til Europa».

Holder på sitt

Ap-leder Jonas Gahr Støre har tidligere uttrykt overfor Dagbladet at han tror LO også i framtiden vil holde fast ved EØS.

- Jeg har tro på at LO vil holde fast ved linjen de har, nemlig en EØS-avtale som vi hele tiden skal jobbe for å forbedre, sa han til avisen i april.

Uansett utfall vil Aps syn være at EØS-avtalen skal bestå, poengterte han.

- Jeg har respekt for at LO tar sine avgjørelser. Men vi tar våre, og i Arbeiderpartiet er EØS-avtalen en bunnplanke i utenrikspolitikken og i veldig mye av den nasjonale politikken, sa Støre.

Stein Reegård vil nødig svare på spørsmål om hva han selv mener om EØS-opprøret i deler av LO.

- Det får dagens LO-ledelse ta seg av. Min oppgave er å jobbe faglig med EØS-spørsmål, og her har jeg en klar oppfatning. Oppmerksomheten om handlingsrommet som ligger i dagens EØS-avtale er altfor liten. Regjeringen bruker tvert imot avtalen som brekkstang til å få igjennom politikk som LO er imot, sier Reegård.

Erkjenner svakheter

Selv om Reegård er ihuga tilhenger av EØS, så medgir han at det er klare svakheter ved hvordan avtalen følges opp i praksis.

- Vi må hele tiden jobbe for å finne forbedringer i avtalen og utnytte handlingsrommet som ligger der. EØS-avtalen er et komplekst samspill mellom juss og politikk. Noe av problemet er at økonomer og politikere i altfor stor grad har overlatt debatten til jussen, sier Reegård.

Ifølge Reegård er EØS-avtalen kun det siste sterke uttrykket for den internasjonalisering av økonomien som har bredt om seg etter krigen.

- Denne internasjonaliseringen er grunnleggende positiv og har ført til at vi i Norge på kort tid er blitt dobbelt så rike og lever ti år lenger. EØS-avtalens innflytelse har vært sterkere enn ventet og den påvirket norsk arbeidsliv i større grad enn forutsatt, på grunn av utvidelsen østover. Noe av denne utviklingen må tøyles, men jeg gjentar: Det finnes ikke noe alternativ til EØS-avtalen.

Kan bli dyrere

Som eksempel på det Reegård mener er manglende oppmerksomhet om handlingsrommet i EØS-avtalen, trekker LO-veteranen fram arbeidet til det regjeringsoppnevnte Hjelmeng-utvalget.

Anbefalingene fra flertallet i utvalget vil ifølge KS gjøre en rekke kommunale tjenester mye dyrere. Kommuneorganisasjonen KS har advart om svindyr SFO, tomme svømmebassenger og nedlagte kinoer.

Bakgrunnen for denne tolkningen er enkelt sagt at det ifølge kontrollorganet ESA kan være brudd på EØS-avtalen at kommunen konkurrerer med private, uten å etablere egne regnskapsenheter for dette og uten å betale skatt.

- Vi har ingen interesse av å innføre nye kompliserte og byråkratiske regler for vanlige velferdsordninger, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Dagbladet før jul.

Der røpet han at regjeringen neppe vil konkludere i 2019 når det gjelder spørsmålene som Hjelmeng-utvalget tar opp, men kom samtidig med klare føringer:

- Vi må klare å skille mellom etablerte velferdsordninger som SFO, kulturskole og bibliotek og tjenester der kommunen driver butikk i konkurranse med private, sa han.

Økt press

I LO er El- og IT-forbundet, Fellesorganisasjonen og Transportarbeiderforbundet allerede motstandere av EØS-avtalen. Transportarbeiderforbundet er nå del av Fellesforbundet, noe som øker EØS-presset innad i LOs største forbund i privat sektor.

Også i Fagforbundet er det sterke stemmer som mener EØS-avtalen bør sies opp eller reforhandles. I en tale til Fagforbundets landsstyre i fjor høst kom forbundsleder Mette Nord med en klar advarsel til regjeringen og NHO:

- Det er regjeringa og NHOs politikk som er årsaken til bekymringen som slår inn i LOs tillitsmannsapparat, sa hun.

Overfor Klassekampen la LO-toppen til at hun har forståelse for at EØS-motstanden vokser og sa at hun ikke kan garantere at Fagforbundet fortsetter å hegne om avtalen.

- Jeg kan ikke garantere noe, men jeg må advare både regjeringen, Stortinget og NHO om at nok er nok. De må vise at de bryr seg om den norske modellen. De setter EØS-avtalen på spill, sa Nord.