LOs gutter

Petter Stordalen og Gerd-Liv Valla har samme forbilde. Det er Gro-tid igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du skulle trodd det var en historisk begivenhet at LO-bossen møtte et par kapitalister. Der kom Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalen slentrende nedover Youngs gate omgitt av TV-kameraer og fotografer. De var kledd for hver sin rolle: talsmann Stordalen i moteriktig stripete dress og åpent skjortebryst, kalkulator Spetalen i tilknappet blådress. Stordalen var strålende «takknemlig for å være her», Spetalen så ut som han hadde gått seg vill på vei til kontoret.Riktignok tok Stordalen feil av inngangen til Folkets Hus, men det er ikke første gang storkapitalen besøker arbeiderbevegelsens hovedkvarter. Det er lang tradisjon for at norske kapitalister må til audiens hos LO-lederen for å avlevere sine akkreditiver. Først når de får LO-lederens velsignelse som «hel ved», kan de anses som gode samfunnsborgere og politisk korrekte. Mens Kjell Inge Røkke fortsatt ble uglesett i næringslivet som en unorsk rovdyrkapitalist, ble han godkjent av Yngve Hågensen som en av gutta.Det skader heller ikke, som Røkke, å erklære seg som sosialdemokrat. Stordalen hadde gjort hjemmeleksa si. Han hadde knapt hilst før han fortalte Gerd-Liv Valla at de hadde det samme forbilde, Gro Harlem Brundtland. For sikkerhets skyld - det kunne jo hende Valla mente Gro var i minste laget - roste hotellkongen også Valla som røykelovens mor. Dagfinn Høybråten hadde bare skrytt på seg farskapet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den gode tonen var satt. Det var tid for å snakke om Union. Eller «Unnion», som lokalpatrioten Stordalen med stor innlevelse kaller papirfabrikken. Her skal det ikke være noen tvil om autentisiteten. Banne kan han også. Spetalen fra Sandefjord smiler som en sfinx fra sidelinja. Ingen er i tvil om at Øystein kan regne, forsikrer Stordalen om sin partner. Nei, ingen er i tvil om det.

Samtidig som investorene fortærer LOs plastpakkete vestlandslefser i Folkets Hus, serverer partileder Jens Stoltenberg Ap\'s næringspolitiske handlingsprogram i Trondheim. Han ønsker seg mer samarbeid mellom næringsliv og staten. Litt som i Gros storhetstid, da selv NHO-ledere sa de ikke hadde noe imot at Ap-lederen fortsatte å administrere AS Norge.Det er ingen dårlig nyhet for næringslivet i dag heller. Siden den gangen har staten fått mer enn 1000 milliarder kroner på bok. En mer aktiv næringspolitikk må bety at Stoltenberg er villig til å dele av godene med dem som skaper. På Aker Brygge ligger sugerørene og planene klare i skuffen. Oslo skal bli Europas nye finanssenter, intet mindre, bare oljeformuen kommer på norske hender.

Etter nærmere to timer i et trangt kontor kommer den nye unionen ut fra møtet. Valla bedyrer at hun «faktisk» tror på guttas planer, fordi prosjektet er lønnsomt. Hvis det ikke hadde vært lønnsomt, ville møtet tatt litt lengre tid, medgir hun.I finansmiljøet er skepsisen til LOs nye venner større. Trygve Hegnar kalte dem på lederplass for «skøyere»: «Er det noe Spetalen ikke bryr seg om, er det hvor mye tømmer som flyter i Telemarkskanalen.» Noen minner om Stordalens framstøt mot Porsgrunns Porselensfabrikk tidligere i vår og undrer om målet er å produsere papptallerkener. Flere har beskyldt dem for å kjøre et rent PR-show i regi av Geelmuyden.Kiese. Det faller Stordalen tungt for hans åpne skjortebryst: I så fall må det være Norges-historiens dyreste PR-triks.Men som de sier i markedet - upside er betydelig større enn downside. Den økonomiske risikoen er ikke faretruende stor (det har nok Øystein regnet på), mens den politiske kapitalen i regnestykket ikke kan overvurderes. I løpet av ei uke har de to fått innpass i miljøer de knapt kjente adressen til. De har fått kontakter og goodwill i et politiske toppsjikt med mer makt enn penger kan kjøpe. Skulle Union likevel ryke, sitter de i hvert fall igjen med et bedre rykte. Eller som Stordalen sier: I denne saken er det bare vinnere.

I Folkets Hus er man ikke naive. De kjenner kapitalistene på gangen. Men så lenge man kan gjøre business med dem er de «hel ved». I motsetning til i Norske Skog.