LOs hånd på rattet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De som fryktet at Gerd-Liv Valla og LO skulle være en skjult maktfaktor i en rødgrønn regjering, ser ut til å kunne puste lettere. Allerede noen dager etter valget har LO-lederen markert seg som en meget synlig maktfaktor. Valla har tilsynelatende tatt kritikken av det lukkede samrøret til seg. I stedet for bare å snakke med Jens Stoltenberg på bakrommet, har hun de siste dagene gått ut i mediene med LOs hovedkrav til den nye regjeringen og varslet at det vil komme flere.

Signalene fra Folkets Hus er ikke overraskende. LOs hovedkrav er til forveksling lik Ap\'s rådende politikk når det gjelder for eksempel arbeidsmiljøloven, ledighetstrygd og CO{-2}-frie gasskraftverk. I tillegg har Valla sagt at det vil være naturlig at LO blir representert i regjeringen, slik organisasjonen har vært i tidligere Ap-regjeringer. Tre representanter i sentralstyret er ikke nok.

Det er selvfølgelig opp til Jens Stoltenberg og hans to partnere hvordan regjeringen skal settes sammen. Men Valla vil ha et ord med i laget. Ved å gå offentlig ut med sine krav, minner LO-lederen om at det er en mektig fjerde part i samarbeidet som ikke sitter rundt forhandlingsbordet. Selv mener Valla det er helt uproblematisk siden det har vært slik i 100 år.

Det er mulig det er uproblematisk for LO og Ap som stort sett har sammenfallende interesser. For de to juniorpartnerne må det føles mer beklemt i en sårbar forhandlingsfase. Med Valla på kjøttvekta blir Ap enda tyngre. Når Valla med den største selvfølge stiller krav til både politiske prioriteringer og regjeringens sammensetning, er det et varsel om hva som er i vente de neste fire åra.

LOs behov for egenmarkering er forståelig etter at Valla har lagt så mye personlig prestisje i det rødgrønne samarbeidet. Men Valla synes å ha tatt oppfordringen til åpenhet litt for bokstavelig. Hun skaper inntrykk av at Ap har å føye seg etter LO. Det er misvisende og uklokt, særlig i lys av den kritikken som er kommet. Men hvis hun ønsker å framstille Stoltenberg som sin lydige puddel, er det en sikker vei å gå.