Løse brikker og fast punkt

I natt var det akkurat to år siden Kristian Magnus Orderud, Marie Orderud og Anne Orderud Paust ble myrdet i kårboligen på Orderud gård. Etter 18 rettsdager sitter retten med...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MELLOM ALLE DE LØSE brikkene og omfattende hukommelsessvikt blant aktoratets vitner er det faste punktet i saken som ruller og går for Nes herredsrett i Frogner Grendehus, dette ene:

Tilstedeværelsen av to kaliber .22-pistoler med magasin og ammunisjon i stua på Orderud gård lille julaften 1998.

Dette er det eneste faktum i saken som alle de fire tiltalte har tatt med i sin versjon av det som skjedde i den fasen da drapene ifølge tiltalen ble planlagt.

Våpnene på stuebordet i våningshuset på Orderud kan bli rettens utgangspunkt når de fem dommerne skal vurdere om alle de andre løse brikkene passer, eller ikke passer, sammen til en helhet som fjerner all forstandig tvil om skyld i medvirkning til trippeldrapene.

Etter aktors korte innledningsforedrag og forsvarernes tilsvar var Per Orderud - som tiltalt nummer én - den siste av de fire på tiltalebenken som innrømmet at det var våpen på gården lille julaften 1998. Etter å ha løyet om dette i 17 avhør, tok han inn i sin forklaring for herredsretten den samme versjonen av forløpet til juleselskapet på gården som kona Veronica etter hvert hadde kommet med i sine forklaringer til politiet og forhørsretten.

DERMED VAR OGSÅ tonen satt for de 18 rettsdagene i løpet av drøye fem våruker. Rettens administrator, sorenskriver Trond Våpenstad, kalte den langsomme framdriften på et tidspunkt for «en ørkenvandring i gamle politiforklaringer». For aktorat og forsvarere har til overmål villet klargjøre hvordan både de tiltalte og vitnene bearbeider, justerer og tilpasser sine forklaringer ettersom de får tilført ny informasjon og tilbakemeldinger fra dem som blir rammet av tidligere versjoner.

Dette er et mønster som går igjen i norske rettssaler, særlig i narkotikasaker der både tiltalte og vitner kommer fra miljøer med egen kodeks som er sterkere og mer styrende enn respekten for domstolen. Og noen er som vitnet i gårsdagens rettsmøte, som innledet en forhandling med aktor før han ville forklare seg ytterligere, for deretter å gi en forklaring som med månedens underdrivelse kan beskrives som ufullstendig.

DETTE GJØR DET BÅDE vanskeligere og lettere for retten. Hittil i saken er det ingen som har stått fram med en intakt troverdighet som gir den ene framstillingen spesiell bærekraft. I den særegne situasjonen som oppsto da en flik av hovedstadens kriminelle subkultur på amfetaminkjør fikk et fotfeste i et fjøs på Sørum, kan retten nokså bindingsløst vurdere om den finner bekreftelsen på det helhetlige mønster som er beskrevet i tiltalen - uten å strande på enkeltstående påstander fra tiltalte eller vitner som er deres versjon fire eller fem av et hendelsesforløp.

Nes herredsrett har ennå igjen å høre vitnene som forsvarerne til Per og Veronica Orderud, Kristin Kirkemo Haukeland og Lars Grønnerød skal føre for retten. De 18 første rettsdagene av de 32 som sorenskriver Trond Våpenstad har satt av, er gått med til bevisførselen til aktorene Jørn S. Maurud og Olav Thue. Aktoratets vitneliste nærmer seg nå slutten, men fortsatt gjenstår blant andre de som skal forklare seg om sokkespor og våpenmagasinet som ble beslaglagt i settekassa på soverommet til Lars Grønnerød i Frognerveien.

VÅPNENE PÅ STUEBORDET lille julaften virker som en bekreftelse på hovedinnholdet i den ville historien om Kristin Kirkemos tur til Molde bittelille julaften sammen med Arman Vestad - der begge var stinne av amfetamin - for å handle de stjålne pistolene. Så må retten, blant alle de andre åpne spørsmålene i denne saken, vurdere om det er hevet over enhver forstandig tvil at pengene til handelen stammet fra Per Orderud.

I gårsdagens rettsmøte påsto et vitne som er Lars Grønnerøds beste venn, at han hadde fått høre at Lars hadde solgt sin .38 kaliber Colt-revolver med det ekle kjælenavnet «Lillegutt» til Per Orderud. Problemet er bare at vitnet løp fra andre deler av sin politiforklaring som ikke var like gunstig for vennen Lars.

For dette er sakens andre faste holdepunkt: De tekniske undersøkelsene binder akkurat dette våpenet til ugjerningen. Den som har hatt denne revolveren i sin besittelse 22. mai 1999, knyttes til drapene. Lars Grønnerød hevder at han solgte revolveren til Per Orderud mens Veronica var til stede, men dette blånekter de begge for.

DE ÅTTE forsvarsadvokatene har hittil forsøkt å så tvil der de har kunnet, og samler på poeng til de avsluttende prosedyrene der de finnes. Forsvarernes vitner er innkalt for å bidra til å skape tilstrekkelig tvil rundt bevisene til å hindre flertallet av de fem dommerne i å avsi en fellende dom.

Det faste punktet i saken har etablert et inntrykk av at alle de fire på tiltalebenken har hatt en viss tilknytning til det hendelsesforløpet som blir liggende i mørke for retten, men som fører fram til de tre drapene.

Om denne tilknytningen innebærer medvirkning til drap i lovens forstand, skal retten først avgjøre etter at alle forsvarernes vitner har forklart seg, og etter de avsluttende prosedyrene.