Løser gåten om spanskesyken

LONGYEARBYEN (Dagbladet): Etter ett minutts stillhet, startet det 12 mann sterke forskerteamet arbeidet med å komme seg ned til de seks som døde av spanskesyken på Svalbard i 1918.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Målet til forskerne er å finne ut mer om influensaviruset som tok livet av mellom 20 og 40 millioner mennesker.

- Dette er et stort øyeblikk, og en vanskelig stund. Å forstyrre freden på en kirkegård bryter med alt jeg tror på, men jeg håper at vår inntreden her rettferdiggjøres av det vi prøver å oppnå, sier prosjektleder og professor Kirsty Duncan.

Fem års arbeid ligger bak det som nå skal skje. Kjell Mork som har bodd i Longyearbyen i 21 år, har spilt en liten, men viktig rolle i arbeidet.

Da Kirsty Duncan begynte å lete etter spanskesyke-ofre på Svalbard, viste det seg at det fantes svært få kilder som kunne hjelpe henne. Kjell Mork er en lokal kapasitet innen Svalbard-historie, og han visste råd.

- Jeg kjente til et upublisert manus skrevet av en som jobbet her vinteren 1917- 1918. Der fant jeg nøyaktige nedtegnelser som kunne bekrefte at mennene som døde og ligger begravet på kirkegården døde av spanskesyken, sier han.

Radarundersøkelser på kirkegården tyder på at levningene med stor sannsynlighet ligger såpass dypt begravet at de er godt nok bevart.

Forskerne vil ta vevsprøver fra lungene, og ved hjelp av disse håper de å kartlegge virusets arvemateriale.

FORSKERE: Prosjektleder Kirsty Duncan har med seg en rekke fagfolk for å finne svar på spørsmål rundt spanskesyken.