Løste pingvin-bæsjens gåter

Nobelprisen for meningsløs og komisk forskning ble utdelt denne uka. Blant vinnerprosjektene befinner det seg både kunstige hundetestikler og pingvinbæsj.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Den såkalte «Ig Nobelprisen» ble delt ut ved Harvard-universitetet denne uka, skriver forskning.no. Utdelingen foregår med pomp og prakt, med over 1200 gjester til stede. Hedersgjester var selvfølgelig prisvinnerne, forskere fra hele verden.

FAKTA

«Ig Nobelprisen»

Her et knippe andre favoritter blant tidligere vinnere:

1991: Jacques Benveniste beviser at vann, H20, faktisk er en intelligent væske.

1992: Japanske forskere vinner prisen i medisin for en studie av kjemiske stoffers betydning for vond fotlukt.

1993: Medisinprisen tildeles tre forskere etter en fryktinngytende og lite leservennlig studie av peniser som har blitt sittende fast i glidelåsen på jeans.

1994: Robert A. Lopez vant entomologiprisen for å overføre kattemidd til sine egne ører. Resultatene ble grundig analysert og utgitt i rapporten "Of Mites and Man".

1995: Robert H. Beaumont tar hjem prisen i odontologi for en grundig studie av om pasienter foretrekker vokset eller uvokset tanntråd.

1995: Shigeru Watanabe, Junko Sakamoto, and Masumi Wakita ved Keio Universitetet lærer duer til å skille mellom malerier av Monet og Picasso. Pris i psykologi.

1996: En udiskutabel vinner i klassen tobakk. En gruppe amerikanske forskere, de aller fleste representanter fra tobakkindustrien, beviser en gang for alle at nikotin IKKE er vanedannende.

1997: Japanske, amerikanske og tjekkiske forskere studerer hvordan hjernebølgemønstre varierer med tygging av ulike smaker tyggegummi.

1999: British Standards Institution får pris for sin seks sider lange avhandling om hvordan du lager den perfekte koppen med kaffe.

2000: Andre Geim fra University of Nijmegen i Nederland publiserer en avhandling om hvordan magnetisme kan få frosker til å lette. Dermed kunne han feire fysikkprisen.

2000: Chris Niswander fra Tucson, Arizona vinner pris for datavitenskap, etter å i fullt alvor ha utviklet et program som forstår når det er en katt som går over tastaturet, og ikke bevisste tastetrykk. Programmet heter PawSense.

2001: En meget fortjent fredspris går til Viliumas Malinauskus fra Litauen. Han fikk prisen for å ha skapt fornøyelsesparken "Stalin World".

2002: En kuriositet selv i dette selskapet. C.W. Moeliker ved Rotterdams naturmuseum gjør den første sikre, vitenskaplige observasjon av homofilt nekrofilt samvær blant stokkender. Resultatet blir publisert, og Moeliker er selvsagt hedersgjest under utdelingen.

Enkelte av vinnerprosjektene skulle man tro bare var tull, men dette dreier seg om avansert og svært seriøs forskning. Juryen som står bak utdelingen legger vekt på at prosjektene som vinner først får deg til å le, men så begynne du å tenke.

Grundig innføring

I år ble prisen delt ut for 14. gang til mer eller mindre stolte prisvinnere.

Flere tusen forskere blir hvert år nominert. Et av årets høydepunkter var vinneren i klassen væskedynamikk. To forskere har beregnet hvor mye trykk som bygger seg opp i en pingvin når den gjør sitt fornødne. Avhandlingen gir en grundig innføring i pingvinbæsj, og ikke minst om hvordan pingvinene slynger avføringen sin med stor kraft vekk fra reiret. Lengden på avføringssvevet er nøye loggført.

I klassen for ernæring vant japaneren Dr. Yoshiro Nakamats fra Tokyo. Nakamats har tatt bilde av og analysert hvert eneste måltid han har spist de 34 siste åra.

Stressede frosker

Biologiprisen gikk til en gruppe forskere som har klassifisert lukten av stressede frosker. Forskerne har luktet seg gjennom 131 ulike froskearter.

NYTTIG KUNNSKAP:  Modellen, som er en del av studien til prisvinnerne i veskedynamikk, viser hvordan man kan regne ut trykket som er nødvendig for at pingviner skal klare å bli kvitt avføringen tilstrekkelig langt unna reiret. Foto: Mark Berger/Reuters
NYTTIG KUNNSKAP: Modellen, som er en del av studien til prisvinnerne i veskedynamikk, viser hvordan man kan regne ut trykket som er nødvendig for at pingviner skal klare å bli kvitt avføringen tilstrekkelig langt unna reiret. Foto: Mark Berger/Reuters Vis mer

Er du en av mange som sliter med å stå opp om morgenen, kan du trøste deg med at det endelig er hjelp å få. Gauri Nanda fra Massachusetts Institute of Technology har funnet opp en vekkerklokke som løper og gjemmer seg.

Dermed er det ingen annen bønn enn å stå opp, og arbeidsgiverne sparer mange arbeidstimer som hver uke går med til forsovelser. En klar vinner i klassen økonomi.

ØKONOMISK: En vekkerklokke på hjul vant «Ig Nobelprisen» i økonomi. Økonomisk for arbeidsgivere er konklusjonen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer