Lot kona bli «co-president» i valgfarse

Med sju arresterte presidentkandidater og over 100000 i eksil ble Daniel Ortega og kona søndag gjenvalgt som Nicaraguas presidentpar. - Et diktatorpar som tiltar seg all makt, sier Vegard Bye, som har møtt Ortega.

TRYGGET JERN-GREPET: Nicaraguas president Daniel Ortega og hans kone og vise-president - nå co-president - Rosario Murillo, innkasserte seieren i et sterkt kritisert presidentvalg i Nicaragua søndag. Foto: Cesar Perez/Nicaraguas presidentkontor/AFP/NTB Scanpix
TRYGGET JERN-GREPET: Nicaraguas president Daniel Ortega og hans kone og vise-president - nå co-president - Rosario Murillo, innkasserte seieren i et sterkt kritisert presidentvalg i Nicaragua søndag. Foto: Cesar Perez/Nicaraguas presidentkontor/AFP/NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Med sju opposisjonelle presidentkandidater i fengsel eller husarrest, hadde Nicaraguas president Daniel Ortega (75) lite å frykte i søndagens valg.

Men under et valgarrangement i Managua søndag dro han til med nye, harde anklager mot opposisjonen.

- De er demoner som ikke vil ha fred, sa Ortega ifølge nyhetsbyrået AFP.

Diktator-sammenlikning

Internasjonalt er det likevel Ortega som får hardest medfart.

«En farse» og «et pantomime-valg som verken var fritt eller rettferdig», sa USAs president Joe Biden kort etter at valglokalene stengte.

Han sa at Ortega og visepresident-kona Rosario Murillo «nå styrer Nicaragua autokratisk, uten noen forskjell fra Somoza-familien som Ortega og sandinistene sloss mot for fire årtier siden».

Sandinistfronten (FSLN) styrtet diktatoren Anastasio Somoza i 1979.

Foreløpige resultater fra Nicaraguas valgråd ga Ortega seieren, med 75 prosent oppslutning blant de velgerne som brukte stemmeretten.

STYRTET - OG OVERGÅTT: President Daniel Ortega har hatt makta lenger enn diktatoren Anastasio Somoza Debayle, som Ortega var med på å styrte i 1979. Her er Somoza i 1973, mens han inspiserer ruiner etter et stort jordskjelv i Managua året før. Foto: AP/NTB Scanpix
STYRTET - OG OVERGÅTT: President Daniel Ortega har hatt makta lenger enn diktatoren Anastasio Somoza Debayle, som Ortega var med på å styrte i 1979. Her er Somoza i 1973, mens han inspiserer ruiner etter et stort jordskjelv i Managua året før. Foto: AP/NTB Scanpix Vis mer

- 1 av 5 stemte

Valgobservatører fra Urnas Abiertas anslo deltakelsen til 18,5 prosent, en halvering fra 2016 og en tredjedel av i 2011, ifølge organisasjonen.

Utsendinger fra Sør-Ossetia er blant et fåtall internasjonale observatører som godkjenner valget. Regimelojale Barricada skriver at disse framhever «den gode organiseringen».

Nabolandet Costa Rica er blant dem som ikke anerkjenner valget, skriver Confidencial - et nicaraguansk nettsted som har vært utsatt for ureglementerte razziaer fra politiet.

Mens Confidencials redaktør Carlos Fernando Chamorro har søkt tilflukt i Costa Rica, er redaktør Miguel Mora i TV-kanalen «100% Noticias» en av presidentkandidatene som er fengslet.

Før valget er over 30 opposisjonelle og sivile ledere fengslet, ifølge spanske El País, anklaget for blant annet «hvitvasking» og undergraving.

POLITISTAT: Det var tett kontroll og politioppbud mange steder, da Dagbladet var i Nicaragua høsten 2018. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
POLITISTAT: Det var tett kontroll og politioppbud mange steder, da Dagbladet var i Nicaragua høsten 2018. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Mediene Washington Post, Wall Street Journal, franske Le Monde, BBC og TV España ble ifølge El País nektet innreise for å dekke valget.

100 000 rømte landet

Ortega har strammet grepet siden han i 2007 igjen ble president, etter en presidentperiode på 1980-tallet. Kort før årets valg forfremmet han kona Rosario Murillo fra visepresident til co-president.

De og deres barn kontrollerer valg- og domstolsapparatet, og en rekke medier. For dem var valgseieren viktig, for å bevare et skinn av legitimitet.

- De trenger det, for å beholde det imperiet de har i Nicaragua, sier Marcela Prado (38), som flyktet til Norge høsten 2018, til Dagbladet.

Hun er en av over 100 000 nicaraguanere som flyktet etter et opprør som begynte blant studenter våren 2018, og som ifølge El País fortsatt er i eksil.

Minst 325 døde da politi og paramilitære slo ned opprøret, som rettet seg mot et regime preget av utstrakt korrupsjon.

- Jeg flyktet fordi jeg fikk trusler mot familien og meg selv, sier Prado, og forteller at hun har fått politisk asyl i Norge.

- Absolutt korrupt

For noen er Daniel Ortegas utvikling mer skuffende enn for andre.

Vegard Bye var eneste nordmann som var i Managua 19. juli 1979, da Ortega som en av ni FSLN-kommandanter veltet diktatoren Anastasio Somoza.

PRYDET GRENSA: Bilder som dette preget bybildet i hovedstaden Managua og sto også mange steder langs veien da Dagbladet besøkte Nicaragua i 2018. Her på grensa til Costa Rica. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet.
PRYDET GRENSA: Bilder som dette preget bybildet i hovedstaden Managua og sto også mange steder langs veien da Dagbladet besøkte Nicaragua i 2018. Her på grensa til Costa Rica. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet. Vis mer

Bye hadde den gangen store forhåpninger til en demokratisk utvikling.

- Han er det siste eksemplet på at makt korrumperer og at absolutt makt korrumperer absolutt, sier Bye, som har møtt Ortega flere ganger.

Han kaller ham «lite karismatisk», med «uinnskrenket vilje til makt».

- Hvor mye legger du i at Ortegas kone nå er utnevnt til «co-president»?

- Det er et uttrykk for at det er et diktatorpar som tiltar seg all makt.

- Kan sitte lenge

Bye betoner at krigen mot den USA-finansierte contras-geriljaen på 1980-tallet var det som banet vei for de autoritært orienterte i FSLN.

- Den krigen ødela Nicaraguas økonomi og gjorde Nicaragua til et overlevelses-samfunn. Den gjorde at de autoritære og antidemokratiske kreftene fikk et overtak, sier Bye.

I 1990 gikk Ortega frivillig fra makta, etter et valgnederlag, men kom tilbake i 2007.

Når han snart går inn i sin fjerde, femårige presidentperiode på rad, har han ifølge La Prensa hatt makta lenger enn noen president fra diktatorfamilien Somoza, som dominerte mellom 1937 og 1979.

Bye frykter at Ortega-familien kan beholde den lenge.

- De har full kontroll over de væpnede styrker, politiet, politikken og økonomien. Så lenge de «store gutta» i det private næringslivet lar Ortega holde på - og han lar dem beholde sine interesser - er det veldig vanskelig å få gjort noe med Ortega, sier Vegard Bye.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer