Høyres landsmøte

Lot KrF endre Høyres abortpolitikk

Høyre mener dagens abortlov sikrer en hensiktsmessig balanse mellom selvbestemmelse og retten til liv, ifølge forslaget til nytt prinsipprogram. Men i regjering vil Høyre endre loven og forby selvbestemt fosterreduksjon.

ABORTLOV I SPILL: Høyre gikk til valg på å beholde dagens abortlov, og i forslaget til prinsipprogram heter det at dagens lov gir en god balanse mellom selvbestemmelse og fosterets rettsvern. Men på Granavolden fikk KrF Høyre med på å forby selvbestemt "tvillingabort". Hva er Høyres primærstandpunkt hvis firepartiregjeringen skulle falle? Svarene i Høyre er ulike. På bildet statsminister og Høyre-leder Erna Solberg og snart ny KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet
ABORTLOV I SPILL: Høyre gikk til valg på å beholde dagens abortlov, og i forslaget til prinsipprogram heter det at dagens lov gir en god balanse mellom selvbestemmelse og fosterets rettsvern. Men på Granavolden fikk KrF Høyre med på å forby selvbestemt "tvillingabort". Hva er Høyres primærstandpunkt hvis firepartiregjeringen skulle falle? Svarene i Høyre er ulike. På bildet statsminister og Høyre-leder Erna Solberg og snart ny KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Henning Lillegård/DagbladetVis mer

Hva er Høyres egentlige abortpolitikk nå? Det som står i stortingsvalgprogrammet, i utkastet til nytt prinsipprogram eller det Høyre har blitt enige med KrF, Venstre og Frp om?

- Ikke direkte motsetning

Dagbladet får ulike svar i Høyre. Nestleder og leder av prinsipprogramkomiteen, Jan Tore Sanner, svarer slik:

- Jeg mener det ikke er en direkte motsetning mellom formuleringen i utkast til prinsipprogram og Granavolden-erklæringen. Da abortloven ble vedtatt på 70-tallet, var ikke fosterreduksjon mulig. Derfor sier dagens abortlov ikke noe om fosterreduksjon.

I NEMND: Høyre i regjering med Frp, Venstre og KrF vil sende søknader om fosterreduksjoner til nemnd. Foto:
I NEMND: Høyre i regjering med Frp, Venstre og KrF vil sende søknader om fosterreduksjoner til nemnd. Foto: Vis mer

- Nå har ny teknologi gjort det til en mulighet å fjerne ett eller flere fostre ved flerlingsvangerskap. Det reiser vanskelige etiske spørsmål som fagmiljøene lenge har etterlyst en avklaring på. I tråd med Granavolden-plattformen har regjeringen sendt på høring forslag om at alle fosterreduksjoner skal behandles i abortnemnd, skriver Sanner i en e-post til Dagbladet.

I Granavolden-plattformen står det at regjeringen vil «fjerne åpningen for abort av en eller flere friske flerlinger (fosterreduksjon) i et svangerskap før grensen for selvbestemt abort. Utover dette gjøres det ikke endringer i abortloven.»

Godkjent av Høyres stortingsgruppe

Denne endringen i Høyres politikk er godkjent av Høyres stortingsgruppe.

- Det er godt i tråd med Høyres prinsipprogramkomité, som mener dagens lovgivning sikrer en hensiktsmessig balanse mellom selvbestemmelse og retten til liv, sier Sanner.

Høyre gikk til valg på å beholde dagens abortlov.

- Prinsipprogrammet slår fast hva som har vært og er Høyres politikk. Så har KrF fått gjennomslag for at fosterreduksjon må behandles i nemnd også før uke 12, sier Unge Høyre-leder og medlem i hovedstyret for Høyres Kvinneforum, Sandra Bruflot.

- Jeg vil tro at Høyre sto på sitt primærstandpunkt på Granavolden. Det er ikke noen motsetning mellom å ha et primærstandpunkt, og at man taper noen saker i forhandlinger, selv om jeg skulle ønske at vi ikke hadde tapt på akkurat det punktet.

- Men i forslaget til prinsipprogram står det at dagens lovgivning gir god balanse. Er det loven slik den har vært eller slik den blir etter enigheten med KrF?

- I mitt hode er det dagens lovverk før Granavolden. Men prinsippet kan tolkes. Det sier at det skal være selvbestemmelse og vern av fosteret. Fosterets rettsvern bør være det samme om det er ett eller flere fostre.

- Uenig

- Regjeringens lovendring betyr at balansen mellom fosterets rettsvern og kvinnens selvbestemmelse forskyves?

- Ja, balansen endres når man går fra ett til flere fostre fordi det da må behandles i nemnd. Det er et prinsipp jeg er uenig i. Men fosterreduksjon har ikke vært en del av lovgivningen, og prinsippet kan tolkes, sier Bruflot.

Unge Høyre mener man ikke bør referere til «dagens» lovtekst i et prinsipprogram, men heller slå fast at både hensynet til selvbestemmelse og hensynet til fosteret må vektlegges i lovgivningen.

Styremedlem i Høyres Kvinneforum og leder av lokallaget i Tromsø, Ragnhild Berge Nilsen, viser til Høyres partiprogram.

- Høyres politikk ligger fast. Jeg stemte på landsmøtet i fjor både for eggdonasjon og for å beholde abortloven slik den er i dag. Men jeg har forståelse for at man må gi og ta når man forhandler med andre partier i regjering, sier hun.

Et annet styremedlem i Høyres Kvinneforum og nestleder i Agder Kvinneforum, Mette Fimreite Roth i styret, mener derimot forbudet mot fosterreduksjon før 12. uke ikke er en lovendring.

- Det sto ikke noe om fosterreduksjon i abortloven før. Muligheten kom som resultat av lovfortolkning. Fosterreduksjon er lov, muligheten blir ikke tatt bort, men saken må behandles i nemnd fordi aborten må foretas etter uke 12. Det blir en minimal endring, som er blitt blåst opp og mistolket. Vi må heller ikke glemme at denne saken gjelder uhyre få, sier Roth.

- Bedre med Høyres løsning

Leder av Oslo Høyre, stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde, sier hun forstår at formuleringen i utkastet til prinsipprogram kan tolkes forskjellig.

- Jeg ser ikke formuleringen i forslaget til prinsipprogram som noe forsøk på omkamp i forhold til det Høyre har blitt enig med de andre regjeringspartiene om på Granavolden. Men det hadde vært bedre om Høyres primærstandpunkt om hele bioteknologifeltet hadde blitt stående, sier Lunde.

Hun forklarer:

- KrFs veto mot endringer i gen- og bioteknologiloven er mye verre enn å forby fosterreduksjon før uke 12. Dersom Høyre hadde fått gjennomslag for eggdonasjon, ville denne debatten vært overflødig. Eggdonasjon berører mange flere kvinner.

Mange drar til utlandet - og til land med dårligere teknologi enn Norge - for å få fosterreduksjon. De setter inn flere egg enn nødvendig, noe som kan gi svangerskap med flere fostre. Så Høyres primærstandpunkt hadde vært bedre. Men her er det reell uenighet i partiet, sier Lunde.

Det var i fjor høst, etter at Knut Arild Hareide hadde varslet at han ville bryte med Høyre, Frp og Venstre, at statsminister og Høyre-leder Erna Solberg inviterte Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad fra den «blå»fløyen til samtaler om abortloven.

- Vi har en historisk sjanse til å endre abortloven, sa Ropstad på KrFs fylkesårsmøter. Han vant en knapp seier på KrFs landsmøtet, og KrF gikk inn i regjeringsforhandlinger.

Det ble raskt avklart at verken Venstre eller Frp ville være med på noen endring av lovens paragraf 2c, som gir adgang til abort dersom det er alvorlig sykdom eller skade på fosteret. Derimot fikk KrF i Granavolden-plattformen gjennomslag for å forby fosterreduksjon, ofte kalt tvillingabort, før 12. uke av svangerskapet.

- Ikke trygge i Høyres hender

- Etter Bent Høies krumspring er det ikke godt å si hva Høyre mener om abortloven. Det vi kan slå fast, er at hva Høyre vedtar på landsmøte ikke gir noen forsikringer for norske kvinner. Abortloven og kvinners rettigheter er rett og slett ikke trygge i Høyres hender. Det så vi i forslaget om at fastleger skal kunne nekte å henvise til abort, i spørsmålet om paragraf 2c og i innskrenkningen av selvbestemmelsen for fosterreduksjon. I 2016 kalte Bent Høie de endringene han nå selv har lagt fram for et «angrep på kvinners selvbestemmelse». I dag kaller han det en «opprydding», sier Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol.