Lot seg ikke skremme

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland bekrefter at hun ble informert om spionmistanken mot Einar Førde på 80-tallet. Det var tidligere statsminister Kåre Willoch som informerte henne om dette noen dager før han overlot regjeringsmakten til Gro i 1986.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gro avviser på det sterkeste at denne informasjonen førte til at Førde ble presset ut av norsk politikk.

I Trond Bergh og Knut Einar Eriksens historieverk om overvåkingstjenesten, som kom ut i går, er en av de mest oppsiktsvekkende påstandene at en utenlandsk etterretningstjeneste hadde så sterke mistanker til Einar Førde at den nærmest krevde ham fjernet fra politiske toppstillinger.

Gro Harlem Brundtland, som var partileder og regjeringssjef da Ap overtok makten våren 1986, tilbakeviser overfor Dagbladet at opplysningen om Førde fikk noen som helst betydning for Førdes politiske karriere.
Tvert imot, få dager etter at Gro fikk disse opplysningene, ble Førde valgt til parlamentarisk leder i Stortinget.

Fra Willoch

- Da jeg overtok som statsminister i 1986, ble det bibrakt meg en del informasjoner som overvåkingstjenesten hadde fått fra andre tjenester om KGBs kontakter i Norge. Det var noen som mente at Førde var en av flere kontaktpersoner. Det var faktisk Kåre Willoch som tok kontakt med meg i dagene før regjeringsskiftet, da det var klart at vi skulle overta. Han fortalte meg om ting POT hadde orientert ham om, ting som han mente det var viktig at jeg kjente til. Så ble det ikke sagt noe mer om det. Jeg regnet med at hvis det var noe overvåkingspolitiet ville bringe meg, ville de gjøre det, sier Gro, som seinere hadde et møte med overvåkingssjefen.

Gro sier hun ikke ble fortalt hvilken utenlandsk tjeneste det var snakk om.
- Jeg spurte: Er det noen konkret mistanke mot Førde? Nei, det var det ikke grunnlag for. Da mente jeg dette var for tynt. Seinere hørte jeg heller ikke noe mer om saken. Det er jo betegnende, sier Gro, som sier hun dermed la saken fullstendig bort.

Gro sier hun kan ha nevnt temaet for daværende utenriksminister Knut Frydenlund, men hun er ikke sikker. Utover det har hun ikke brakt Førde-ryktet videre før hun snakket med Førde selv på telefon i fjor høst.

Det var i forbindelse med NRK-programmet «Brennpunkt», hvor det ble hevdet at KGB hadde ansett både Einar Førde og Thorbjørn Jagland som fortrolige kontakter.

Endret ingenting

Få dager etter henvendelsen fra Willoch i 1986 ble Einar Førde, som også var nestleder i Ap, valgt til parlamentarisk leder i Stortinget.

- Denne kabalen var lagt allerede av Gunnar Berge, Einar Førde og meg, og ble ikke endret. Det var planlagt slik, og slik ble det. Opplysningene fra POT fikk ingen konsekvens. At Førde seinere valgte å gå ut av politikken, er en helt annen sak, sier Gro.

Hun sier spionryktet overhodet ikke påvirket hennes vurdering av Førde eller samarbeidet mellom dem.
- Ingen kunne jo si at han var spion, bare at en annen tjeneste hadde den bedømmelsen. Derfor fant POT det riktig å fortelle meg om det. At andre lands tjenester hadde slike tanker og var bekymret for Førde, fant jeg ikke så merkelig. Dette var jo kort tid etter Treholt-saken. Vi snakket mye om dette på den tida, Einar Førde var jo venn av Treholt. Men vi blandet ikke de kortene, sier Gro.

- Opplevde du et press fra overvåkingstjenesten om å fjerne Førde?
- Nei, jeg følte at det ikke var noen substans i opplysningene. Hvis det hadde vært det, ville jo politiet kommet tilbake.

Det var Gro som tok initiativ til historikergranskingen som i går lå på bordet. Men Gro er selv ikke blitt intervjuet om sin kjennskap til Førde-saken.

- Synes du det er rart at historikerne kan konkludere med at Førde kan ha blitt presset ut av norsk politikk av en utenlandsk etterretningstjeneste uten å kjenne din vurdering?
- Nei, det vil jeg ikke si noe om. Men hvis de hadde spurt meg, ville de fått det svaret jeg nå har gitt. At Førde er blitt presset ut er overhodet ikke tilfelle, sier Gro. Hun understreker at hun ikke har lest Bergh og Eriksens bok, men mener det er gjort et viktig og nyttig historisk arbeid.