Lov og uorden

NEW YORK (Dagbladet): I morgen har selv USAs høyesterett i Washington åpnet dørene for å høre presidentvalgets to parter. Det er første gang i historien dette skjer i landet som kaller seg «a nation of laws». Og valgfiaskoen i Florida har blottlagt politisk hykleri og legitimert at jurister er vel så viktige som folkets røst i et av verdens første demokratier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Det finnes nesten ikke ett politisk spørsmål i USA som ikke før eller senere ender opp som ett juridisk spørsmål», skrev den framsynte franske statsviteren og adelsmannen Alexis de Tocqueville i 1835. Tocqueville reiste rundt i det ferske demokratiet i vest for å finne argumenter mot de slitne, aristokratiske regimene i Europa. At juristene nå får vidåpne dører inn til det moralske og politiske livet i USA er et faresignal. Det finnes dyp klokskap hentet fra folkets røst i lovene som skal sikre det amerikanske demokratiet. Spørsmålet alle vet svaret på er om jurister flest er blant de vise menn.

  • Et tanke-eksperiment er å skifte ut USA med et udemokratisk land hvor som helst i verden. Hvordan ville vi da reagert på et valgresultat som viste at mange stemmer ikke var regnet med fordi opptellingsmaskinene var gamle. At folk hadde stemt feil fordi valgsedler var forvirrende. At kandidaten som hevdet seg å være vinneren hadde en bror som satt på toppen i problemdistriktet. At statssekretæren hans var en av lederne for brorens valgkamp. Og at det er god grunn til til å tro at motkandidaten har flertallet av stemmene hvis stemmesedlene telles nøyaktig opp.
  • Når William Rehnquist i morgen innkaller sine åtte kolleger i USAs høyesterett, vil resultatet av høringen påvirke alle presidentvalg i framtida. Uansett resultat, vil de ni svartkledde gi et signal om USA er «a nation of laws» eller en «nation of lawyers». Bush-leiren har bedt føderal høyesterett avvise de håndopptalte stemmene som Floridas høyesterett tillot skulle telle med i delstatens valgresultat. Gore-leiren har bedt føderal høyesterett holde seg unna og la delstatens rettssystem ta ansvaret slik valgloven sier. Hykleriet i Bush-leiren er skrikende tydelig etter ett års valgkamp hvor forakten for føderal styring har vært et republikansk mantra.
  • Det politiske magasinet The New Republic kaller juristsvermene til Bush og Gore for rettferdighets-artister. De følger lovens bokstav som begynner med prinsipper, men tolkningene baseres på spesialinteresser. Dramaet i Florida er gått over i en krig mellom de forskjellige politiske leirenes leiesoldater, skriver magasinet. Utfallet av høringen hos Rehnquist og hans åtte svartkledde er derfor av stor betydning. Rettsstaten USA leter nå etter den juridiske autoriteten som konstitusjonen krever. Amerika kan ikke fortsette med Oprah Winfrey som eneste autoritet, sukker de mest desillusjonerte.
  • At selve valgsystemet kommer under lupen, er en annen sak. I Florida er det snakk om teknologiske forbedringer. Om valgmannsystemet vil endres til fordel for valg bygget på folkeflertallet, er lite trolig. Det er for mange delstater som har fordel av det nåværende systemet til å ønske forandringer. USAs største problem er at landets 43. president ikke vil få den autoritet han trenger. West Palm Beach og mange tusen velgere rundt omkring i USA vil aldri godta Bush selv om det høyst sannsynlig blir Texas-guvernøren som flytter inn i Det hvite hus. Hvis Gore mot alle odds skulle ende som seierherre, vil han motarbeides med alle midler av republikanerne. For dem vil Gore være tjuven som stjal valget fra dem.
  • Etterspillet fra valgnatta 7. november er blitt USAs mest sette «såpeopera». Bare halvparten av amerikanerne med stemmerett gadd å gå til valgurnene. Fire uker etterpå sier nesten 80 prosent av amerikanerne at de følger valgthrilleren på tv. I etterpåklokskapens tegn kunne valget vært over hvis like mange hadde brydd seg om sin demokratiske rettighet da de hadde muligheten til å påvirke.