Løven Lars på SV-jakt

Venstre har pekt ut SV som det svakeste dyret i flokken. Nå starter de jakten på miljøbevisste og skoleopptatte velgere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER NOE MED LARS SPONHEIM som får han og Venstre til å virke større enn de er. På samme måte som hannløvens imponerende kjeft og manke rundt hodet får dyret til å virke større enn kroppen skulle tilsi. Som for å understreke dette er podiet under Venstre-landsmøtet bygget opp foran svære bannere og en latterlig diger storskjerm. Men selve salen er liten og de 174 delegatene sitter som sild i tønne. Selv fra bakerste benk kunne delegatene med letthet se Lars Sponheims mimikk på talerstolen. På storskjermen kunne de i tillegg telle skjeggstråene hans.

I en time og 18 minutter malte, knurret og brølte hannløven Lars fra talerstolen, og da redigerte han bort store deler av manus underveis.

Den trange salen ble varm som en jungel, og applausen var heftigere før talen begynte enn etter.

LØVEN LARS HAR PEKT UT SITT BYTTE og som løver flest synes han å velge det svakeste dyret i regjeringsflokken. Minst 15 ganger sa han SV eller navnet på noen av deres politikere. 11 ganger nevnte han Jens Stoltenberg eller Ap. Ingen ganger nevnte han Senterpartiet. Og alle gangene regjeringen eller regjeringspartiene ble nevnt, var det i nedsettende vendinger.

Venstre må tilbake til 1969 for å kunne vise til et like godt valgresultat som i fjor høst, og på meningsmålingene sirkler partiet rundt fem prosent. Det er høyt i moderne Venstre-sammenheng. Målet de neste fire åra er å kravle opp mot ti prosent, strategien er å ete av SVs velgere og lokkemiddelet er tung profilering av Venstre som miljøparti, som skoleparti og som et sosialliberalt parti. Venstre er et landsens parti med byens verdisyn, og mener alvorlig at de er lekre for SVs urbane og frisinnede velgere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis noen lurer på hva Venstre er etter Sponheims tale, så er det alt det regjeringen ikke er.

BYTTEDYRENE LØVEN LARS pekte ut var miljøvernminister Helen Bjørnøy og kunnskapsminister Øystein Djupedal. Bare Sponheims flirende konstatering av at Djupedals tittel er kunnskapsminister, vakte munterhet i salen. Han kalte Djupedal for «hovedeksponenten for \'lekeskolen\'» og statssekretær Åge Rosnes i samme departement for «fagmann på å være sutrete».

-  Venstre skal ligge frampå og sørge for at han (Djupedal) ikke slipper unna de store kravene som nå må stilles i skolepolitikken, sa Sponheim og fortsatte som seg hør og bør for en brølende løve: Grunnen til at skolen i Finland er så god, er at de har valgt Venstres skolepolitikk!

 JAKTSTRATEGI:  SV i regjering var et gjennomgangstema under Lars Sponheims landsmøtetale. Hans strategi for å jekke Venstres oppslutning opp mot 10 prosent, synes å være løvens strategi i jakten på mat: Finn det svakeste dyret i flokken. Foto: Stian Lysberg/Scanpix
JAKTSTRATEGI: SV i regjering var et gjennomgangstema under Lars Sponheims landsmøtetale. Hans strategi for å jekke Venstres oppslutning opp mot 10 prosent, synes å være løvens strategi i jakten på mat: Finn det svakeste dyret i flokken. Foto: Stian Lysberg/Scanpix Vis mer

I MILJØPOLITIKKEN HARSELERTE Sponheim med SVs selvpåståtte seier i forvaltningsplanen for Barentshavet, om handlingslammelse når det gjaldt eiendommen Vestre Vollane på Hardangervidda og vedtaket om å bygge Hardanger-brua.

-  Venstres hovedoppgave er å sørge for at regjeringen ikke får ro til å fortsette å prioritere alle andre hensyn foran miljø, slo han fast.

SV var mot byggingen, men stemte for i regjering.

Løven Lars har mange ganger vist at han hever seg over den politiske tyngdekraften, som da han i den forrige regjeringen fikk tre statsråder ut fra to stortingsmandater. Men nå mener han at partiets årelange kamp mot sperregrensen er over.

Og så holdt han en lengre utredning om fortrinnene ved mindretalls-regjeringer.

-  Størrelse var et av Venstres største problemer. Det er det ikke lenger, sa han.

-  Hva er det som er så spesielt med flertallsmakt? Når velgerne gjør opp status etter fire år er det ikke sikkert at kravet er flertallsmakt, men en politikk og evnen til å gjennomføre politikken, doserte han, uten at det virket som delegatene helt fikk med seg den logikken. Heller ikke hans oppsummering av Bondevik-regjeringens nederlag i valget, ble tatt imot med noen entusiasme.

-  Kanskje var det like bra at det gikk som det gikk, sa Sponheim, og på Oslo-benken var det noen som lukket øynene og så ned i bordet. Kanskje fikk de et skremmende glimt av en skinnfell for sitt indre øye.