Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Loven: maks 30 timer Tiltalen: 96-timers uke

Butikk-ektepar i historisk rettssak.

 DE GODE HJELPERNE:  En tv-dokumentar om filippinske au pair-kvinners vilkår i Norge ble vist tidligere i år. Illustrasjonsfoto: NIna Hansen/Dagbladet.
DE GODE HJELPERNE: En tv-dokumentar om filippinske au pair-kvinners vilkår i Norge ble vist tidligere i år. Illustrasjonsfoto: NIna Hansen/Dagbladet. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): For første gang skal en norsk domstol sette grenser for hvor langt en vertsfamilie kan presse en au pair til å jobbe i hjemmet - og utenfor.

Et butikk-ektepar i Bærum risikerer inntil fem års fengsel for en tiltale om tvangsarbeid overfor to au pair-kvinner fra Filippinene når en åtte dager lang sak med et 30-talls vitner starter i Oslo tingrett mandag.

Siden au pair-ordningen ble formalisert i Norge på 1970-tallet, har maksimal arbeidstid for au pairer vært fem timer om dagen eller 30 timer i uka med lett husarbeid i vertsfamiliens hjem. Og ingen andre steder.

Ifølge tiltalen har de to kvinnene fra Filippinene blitt tvunget til å jobbe uten ekstra betaling opptil 96 timer i uka - ikke bare i hjemmet, men også i Rema 1000-butikken som ekteparet drev på Nadderud i Bærum.

Mistet Rema 1000-kontrakt De tiltalte har mistet kontrakten med Rema 1000 og Reitan-gruppen etter at påstander om tvangsarbeid ble en politi- og og påtalesak. De driver nå forretning for en annen dagligvarekjede.

- Min klient erkjenner ikke straffskyld for tvangsarbeid, sier forsvarer til den tiltalte kvinnen (39), advokat Silje Steenvaag, til Dagbladet. Advokatfullmektig Gunhild Vehusheia er bistandsadvokat den ene av kvinnene (32), som først var innkalt som vitne. Men påtalemyndigheten endret hennes status til fornærmet.

Advokatene er enige om at saken har stor prinsipiell betydning.

Vehusheias klient bodde hos og jobbet for det tiltalte ekteparet fra november 2008 til januar. Den andre kvinnen (nå 30) var hos ekteparet fra august 2010 til juni 2011.

Det var hun som først gikk til politiet om at hun ble presset til å jobbe langt utover det som sto i au pair-kontrakten.

Ikke lenger egne barn Begge kvinnene hadde ifølge tiltalen to små barn og familie å forsørge hjemme i Filippinene. Det ble svært mye jobb, men lite å forsørge slekta for.

1. juli 2012 ble regelverket for au pair-opphold i Norge oppdatert.

- Den viktigste endringen er at det ikke skal være noen tvil om at dette er en kulturutveksling der muligheten for språkopplæring ligger i bunnen. Derfor blir ikke lenger au pair-søknader innvilget for kvinner som har egne barn.

- Det er vanskelig å argumentere for språkopplæring i Norge når du har forsørgerbyrde i et annet land, og maksimum kan tjene 5.200 kroner i måneden, sier områdeleder Hanna Krange i oppholdsavdelingen i UDI til Dagbladet på generelt grunnlag.

Ikke jobb utenom Hun kjenner ikke til saken i Oslo tingrett, men kommer heller ikke på at det har vært slike saker i norsk rett.

- Antallet au pair-søknader til UDI ligger ganske stabilt mellom 2.500 og 3.000 i året. Slik oppholdstillatelse gjelder i ett år for søkere mellom 18 og 30 år, og kan forlenges med ett år - men ikke lenger. Og verken før eller nå har det vært lov å ta lønnet arbeid utenfor vertsfamilien, sier Hanna Krange i UDI.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media