Lovende pappagutt overtar USA

USAs 43. president beskrives i Europa som tomhjernet pappagutt og blodtørstig bøddel. Også på hjemmebane hagler det møkk på Texas-guvernøren mange mener stjal valget. Dermed må hans neste fire år i Det hvite hus bli en opptur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

George W. Bush trives med stempelet som underdog. Han brukte det intenst før tv-debattene med Al Gore og gjentok dermed en kjerneregel i den mediestyrte amerikanske politikken: Det avgjørende er ikke hvordan du klarer deg, men om du gjør det bedre enn forventet. Vips, W var vinneren.

Han fikk riktignok flertallet av velgerne mot seg, men halte såvidt i land Florida og som kjent valgmannskollegiet som velger president i USA. Med hjelp av fem høyesterettsdommere, mot fire.

Dommedag

Den liberale venstresida i USA har de siste ukene har druknet offentligheten i spådommer om hvor ille det vi gå med de fattige, kvinnene, de dødsdømte, homofile og naturen når demokratene nå er ute av 1600 Pennsylvania Avenue og heller ikke har flertall i Kongressen. Det er første gang siden 50-tallet.

Så lenge amerikansk økonomi holder seg i siget, kan Bush jr. umulig gjøre det så dårlig som dommedagsvarslerne spår. Han har utpekt en sterkt konservativ justisminister, men lovene har egenvekt et regjeringsmedlem ikke rokker. Han får trolig sjansen til å skifte ut noen høyesterettsdommere, men selv domstolens mest konservative medlem Antonin Scalia, har vist seg uvillig til radikale brudd med rettspraksis. Alt taler for at abortrettighetene består.

Rasepolitikk

Presidenten har med seg noen framtredende fargede. De er i utakt med de tradisjonelle borgerrettsorganisasjonene, men på bølgelengde med et økende antall middelklassesvarte. En Bush-administrasjon med utenriksminister Colin Powell planlegger ingen overfall på minoritetenes rettigheter. Men vi kan vente oss brudd med tradisjonell utjevningspolitikk, som mange mener er en sterkt blandet suksess uansett. Det finnes konservatisme også på venstresida, i USA som herhjemme.

Bush er utenrikspolitisk skremmende uerfaren. Men hele hans korte politiske karriere er preget av en sterk vilje til å delegere. Han blir hetset for å ha dratt inn pappa og presidentforgjenger George Bushs medspillere. Men mange av dem har vist seg dyktige. I Europas utenriksdepartementer er nok bekymringen adskillig mindre enn i mediene.

Uforberedt

Hvis, eller kanskje heller når det oppstår en internasjonal krise de neste fire årene, vil verdens hypermakt være styrt av en mann som tok det svært rolig på universitetet (ikke på festene i helgene), overtok pappas businesskontakter og ledet et oljeselskap i Texas mot falitt, før han smått om senn fattet interesse for politikk. Han har styrt Texas i seks år og ført valgkamp i de to siste.

Bush flytter inn i Det hvite hus med mindre erfaring enn noen president siden Warren G. Harding (1921-23), mener historikere. Regn med at han konsentrerer seg om de store linjene, søker konsensus med demokratenes sentrumsfløy og slipper visepresident Dick Cheney langt fram i beslutningsprosessen når det rekker til storm. Det går nok bra.

<B>LOVENDE: George W. Bush jr.