Lovendring gjør det enklere å sette plageånder i fengsel

- Fra månedsskiftet januar/februar blir det anledning til å fengsle personer som ikke overholder besøksforbudet. Vi håper det skremmer plageåndene bort, sier rådgiver Line Nærsnes i Justisdepartementet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fra neste år gjelder lovendringen som gjør det mulig å varetektsfengsle de som ikke overholder det såkalte besøksforbudet. Strafferammen er seks måneders fengsel.

Ei arbeidsgruppe i Justisdepartementet jobber med flere tiltak som kan hjelpe kvinner som utsettes for vold.

- Tre ulike prosjekter er i startgropa. Det er opprettet seks rådgivningskontorer for kriminalitetsofre. Tre nye følger i løpet av neste år. Ei arbeidsgruppe som ble nedsatt mandag i denne uka, skal se på om det lar seg gjøre å endre personnummer, sier Nærsnes.

Hun mener anledningen til å fengsle dem som ikke overholder besøksforbudet, er godt nytt.

- Men vi trenger flere virkemidler som kan sette overgriperne ut av spill. Kanskje kan den finske modellen med et ambulerende team som rykker ut når de får meldinger om trusler og vold, være en vei å gå, sier Nærsnes.

- Halvparten av de som terroriserer sine ekskjærester og sine barn, gjør dette i edru tilstand, sier politiførstebetjent og koordinator Gunnar Jenssen ved Bergen politikammer.

- Vi vet at 60 prosent av menn i voldsbelastede familier arver farens brutale atferd, like mange jenter arver offerrollen.

I dag bor det 1000 kvinner på hemmelig adresse her i landet. Det er et tankekors at det er ofrene som må flytte rundt, mens overgriperen går fri, sier Jenssen, og etterlyser mer engasjement fra politikere og påtalemakt.

- Politiet har et stort ansvar, men etatene må dra lasset sammen. For dette rammer mennesker i alle samfunnslag.

Det antas at bare fem prosent av den familievolden som faktisk forekommer, blir anmeldt.