Lovens lamme arm

Riksadvokaten mener det er greit å betjene en fangeleir der det foregår tortur. Kjell Inge Røkke kan puste ut, skriver JOHN O. EGELAND

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KJELL INGE RØKKE er bindeleddet mellom folkeeventyrene og den moderne markedsstaten. På få år bykset han fra enkel kroppsarbeider med fiskeslo på nevene til milliardær i silke og håndsydde sko. Ingen kan benekte hans teft, dirrende vilje, byggende evner eller de profitable politiske kontaktene. Et slikt ikon – utnevnt til selveste Peer Gynt – skal man ikke kaste egg på. Derfor er det så stille rundt striden om Aker Kværners rolle som driftsoperatør i den amerikanske fangeleiren på Guantánamo. Den viser at Kjell Inge Røkke som eier også påtar seg oppgaven som brakkebaron og krigsprofitør.

27. NOVEMBER satte riksadvokat Tor-Aksel Busch sluttstrek for behandlingen av anmeldelsen mot Aker Kværner for å ha «medvirket til straffbare handlinger i forbindelse med interneringen av personer på den amerikanske basen på Guantánamo». Klagen over manglende politietterforskning, ble ikke tatt til følge. Etter en omfattende papireksersis, filing på paragrafer og medfølende tiltro til Aker Kværners uvitenhet om overgrep og manglende styring av datterselskap, ble saken stemplet og arkivert.

DET GIKK PROTEST mot saksbehandling og juridisk vurdering til justisministeren fra Amnesty International, Den norske Helsingforskomite og Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg. At protesten druknet i taushet er ubehagelig, men kanskje ikke overraskende. Anklagene mot Aker og Røkke var på vei til en stille gravlund, og mange ønsket det nok slik. At den norske speiderkapitalismen opererer i ruskete farvann, er jo ikke noe å flagge med. På den annen side har riksadvokaten nå bestemt at slike operatører kan gå meget langt før lovens lamme arm våkner.

AKER KVÆRNERS kontrakt på USAs fangebase handlet om litt mer enn gressklipping og husmaling, slik selskapet tidvis har forsøkt å skape inntrykk av. Det heleide, USA-registrerte, datterselskapet Kvaerner Process Services Inc. (KPSI) omsatte for mer enn 500 millioner kroner og hadde på det meste 700 ansatte på fangebasen. Selskapets maskiner ble benyttet under byggingen av fengsler og fangebur hvor brudd på menneskerettighetene, også tortur, fant sted. Kværner var et av flere selskaper som hadde ansvar for vedlikehold av cellene, herunder elektrisitetsforsyningen som støttet ulike fysiske overgrep. Slik ble Kværner fornedringssystemets vaktmester, servicepatruljen som rykket ut med skrutrekker og skiftenøkkel for at ulovlig press på fangene kunne fortsette å foregå.

DENNE ROLLEN blir akseptert av norsk påtalemyndighet. Det skjer gjennom en tilpasning av realiteter, juss og politisk vurderinger som er uvanlig i vårt justisvesen. Først ble anmeldelsen mot Aker Kværner henlagt som intet straffbart forhold. Dette ble begrunnet med at politiet mente det overhodet ikke hadde foregått noe straffbart i fangeleiren på Guantánamo. Det var i seg selv ganske oppsiktsvekkende ettersom hele verdenssamfunnet hadde hatt fokus på straffbare forhold og tortur i leiren. Den som pusher politiske papirer overser slikt.

I INNSTILLINGEN fra Det nasjonale statsadvokatembetet er argumentasjonen en helt annen. Her vedkjennes uten forbehold at USA ved driften og opprettelsen av Guantánamo-systemet «har gjort seg skyldig i brudd på sine folkerettslige forpliktelser».

Statsadvokat Pål K. Lønseth mener også det er sannsynlig at legemskrenkelser og tortur har funnet sted. Derimot mener han det er tvilsomt om ansatte i Kværners datterselskap kan sies å ha medvirket til straffbare forhold. Avgjørende har vært at det er tvilsomt om Aker Kværner vil kunne rammes etter reglene om foretaksstraff. Statsadvokaten aksepterer at rutinemessig vedlikehold og levering av service til fangeleirer der det foregår legemskrenkelser og tortur – kan være juridisk akseptabel. Han er dessuten bekymret for ressursene når det gjelder en mulig etterforskning mot Kværner og er sikker på at det er liten hjelp å hente hos vår vakre allierte USA. Jeg tror ikke ett sekund på at Lønseth synes alt dette er greit. Men som kjent er loven verdens lengste strikk.

VI LATER SOM om det ikke er forskjell på folk i vårt system. Virkeligheten er litt mer komplisert, og likner derfor på livet. Det er ingenting galt ved at fiskeren fra Molde slår seg opp og deretter utfordrer gamle pengers posisjon. Imellom er det viktig at noen påfører søvnige penger ny energi. Men hvorfor er det nødvendig å gå veien om sølvpenger?