MURES INNE: I dette bildet fra oktober 1986 ruller går lastebilene i skyttel med betong for å forsegle katastrofereaktoren. Nå blar det internasjonale samfunnet opp 550 millioner euro for en permanent innkapsling.  Foto: REUTERS/Scanpix
MURES INNE: I dette bildet fra oktober 1986 ruller går lastebilene i skyttel med betong for å forsegle katastrofereaktoren. Nå blar det internasjonale samfunnet opp 550 millioner euro for en permanent innkapsling. Foto: REUTERS/ScanpixVis mer

Lover 550 millioner euro til Tsjernobyl

Internasjonale ledere blar opp for permanent innkapsling av reaktoren som eksploderte og brant for 25 år siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det bekreftet den franske statsministeren François Fillon tirsdag under en giverkonferanse som blir holdt i Ukrainas hovedstad Kiev, i forkant av 25-årsdagen for den fatale ulykken.

- Forpliktelsene vi påtok oss i dag utgjør en betydelig sum på 550 millioner euro, sa Fillon. Summen tilsvarer i underkant av 4,3 milliarder kroner.

- Et dypt sår - Katastrofen ved Tsjernobyl-kraftverket er et dypt sår som Ukraina må leve med i flere år framover, sa president Viktor Janukovitsj i sin åpningstale.

- Vi takker verdenssamfunnet for at Ukraina ikke blir alene om problemet.

Janukovitsj sa at for å sikre at Tsjernobyl blir et økologisk trygt område, er det nødvendig å innkapsle den ødelagte reaktoren, i tillegg til å bygge et sikkert lagringsanlegg for brukt kjernebrensel.

Mer enn 50 land og internasjonale organisasjoner er representert ved konferansen. Blant de største giverne er EUs gjenoppbyggings- og utviklingsbank (EBRD) som har lovet mellom 120 og 180 millioner euro.

Må skille Tsjernobyl fra Fukushima Latvias president Valdis Zatlers, som var en av de hundretusenvis av redningsarbeiderne i Tsjernobyl etter ulykken, poengterer at det er svært viktig å skille Tsjernobyl-ulykken fra katastrofen i Japan.

- Vi må forstå at det er forskjell på en teknisk feil og naturkatastrofen i Fukushima, sier Zatlers.

Tidenes mest alvorlige atomulykke rammet den daværende sovjetrepublikken Ukraina 26. april 1986.

Ulykken ble først kjent to dager etter eksplosjonen da personalet ved det svenske atomkraftverket Forsmark målte økt radioaktivitet ved en rutinekontroll.

200.000 mennesker ble evakuert i en 30 kilometer bred sone rundt kraftverket, og rundt 40 redningsarbeidere døde etter å ha blitt utsatt for direkte stråling.
(NTB)

BLAR OPP: President Thomas Mirow i EUs gjenoppbyggings- og utviklingsbank (EBRD), Frankrikes statsminister Francois Fillon, Ukrainas president Viktor Janukovitsj Europakommisjonens president Jose Manuel Barroso kunne smile sammen etter kungjøringen i dag. Foto: AP / Sergei Chuzavkov / Scanpix
BLAR OPP: President Thomas Mirow i EUs gjenoppbyggings- og utviklingsbank (EBRD), Frankrikes statsminister Francois Fillon, Ukrainas president Viktor Janukovitsj Europakommisjonens president Jose Manuel Barroso kunne smile sammen etter kungjøringen i dag. Foto: AP / Sergei Chuzavkov / Scanpix Vis mer