Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Lover å kvitte seg med vei-pengene

Veidirektøren lover å skjerpe seg og vil bruke 670 mill på en måned.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Vegdirektoratet klarer ikke bruke opp pengene dine

    (Dagbladet.no): - Av og til får vi litt ekstra penger på sommeren, og de er jo helt umulig å få brukt opp det året! Det sier Vegdirektoratets vegdirektør Olav Søfteland til Dagbladet.no. Det er Stortingets bevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som er klin umulig å få brukt opp for den veibyggende etaten. Resten av årsbudsjettet er også en paranøtt å knekke, en 670 millioners knipe. For så mye er det igjen av budsjettet for 2004, mens året raskt ebber ut.

    Og de ansvarlige for dette budsjettet er foruten veidirektøren selv, også utbyggingsdirektør Lars Akselsen, det bekrefter Søfteland overfor Dagbladet.no.

    Vanskelig å punge ut


    Vegdirektoratet sier det er beklagelig med det de kaller «underforbruk» av penger i etaten. Dine skattepenger som er overført til etaten fordi nordmenn skal kjøre på bedre veier hoper seg sånn opp at man kan fristes til å spørre om man ikke burde bruke litt av pengene i oljefondet for å finne ut hvordan alle disse pengene skal brukes opp.

    - Dette er for mye ubrukt, innrømmer Søfteland, som legger til at Veivesenet ofte får kritikk for å bruke for mye penger.

    - Betyr det at etaten får for mye penger overført?

    - Nei, vi har alt for lite penger. Vi får et budsjett og det skal ikke overskrides. Pengene spres på hundrevis av anleggsposter. Når budsjettene ikke skal overskrides så kan det bli litt til gode på hver post, og det summeres opp, forklarer han.

    Til 670 millioner, som er nesten en femtedel av hele etatens budsjett?

    - Vi har kanskje lagt inn mer sikkerhet enn før. Det er flere ting som fører til dette. Problemet er ofte at vi er avhengig av kommunene, vi må få godkjent reguleringsplanen, og den får vi ikke i tide.

    Det er vel ikke noe nytt?

    - Nei, det er forskjellig fra år til år. En annen grunn er at vi nå må legge alt ut på anbud. Det er nytt i år. Det krever sin tid. Anbudene blir ikke ferdig i tide.

    Det er også blitt billigere å bygge vei?

    - En del anlegg har blitt billigere, og det er vanskelig å få overført disse pengene på andre prosjekter. Det kan komme av at vi har vært for pessimistiske i budsjetteringen eller at vi har flinke entreprenører.

    Budsjetterte med for lite underforbruk


    Vegdirektøren forteller at underforbruk er et kjent begrep hos veiplanleggerne.

    For at de skal være sikre på å ikke bruke opp alt og ende med tom sparegris skal de alltid ha reserver igjen.

    Underforbruket skal etter planen være på 2 prosent i etaten, men nå har de altså kommet opp på langt høyere tall. Ifølge Søfteland ligger ikke etatens budsjett på fem milliarder kroner, som Aftenposten skriver i dag, men heller rundt 7 milliarder. Dette er inkludert de gjenglemte bompengene som gir 2 milliarder i kassa. Likevel er underforbruket i år fortsatt mye høyere enn to prosent, nemlig på 9,5 prosent av budsjettet.

    Etaten har bare en måned igjen av 2004, og til og med en så stor organisasjon som Statens vegvesen med 4500 ansatte kan få problemer med å bruke pengene opp på nye kontorstoler, binderser og datamaskiner slik at bevilningene blir de samme neste år. Men det behøves da heller ikke.

    - Heldigvis har vi en så fornuftig ordning at disse pengene overføres til neste år, sier Søfteland, som fortsetter:

    - Disse pengene er oppbrukt i løpet av en måned i 2005, om man ser grovt på det.

    Skal klare å bruke mer


    Alt skal ordne seg neste år, da etaten planlegger å bli mye flinkere til å bruke penger. Og skjerpings må det bli. Vegdirektøren lover altså nå bruke opp nesten en femtedel (670 millioner) av etatens budsjett på 5 milliarder (uten bompenger) på én måned neste år. Er ikke det å ta i litt?

    - Taktikken er lagt opp for å få inn etterslepet. Selvsagt skal vi klare det. Får vi litt tid på oss klarer vi dette. Vi skal legge mer arbeid for å få ut anbud, det jobber vi med nå, sier Søfteland.

    Vanlig trøbbel


    Vegdirektoratets nettsider kan vi lese hva de viktigste oppgavene etaten har:

    Strategisk og overordnet planlegging (for eksempel Nasjonal transportplan), budsjett, oppfølging og ressursstyring på overordnet nivå.

    Etaten har hatt mulighet for strategisk planlegging av underforbruket i en årrekke. For det er ikke bare i år underforbruket har eksistert. I den gamle organisasjon i Statens vegvesen lå det på mellom 150 og 200 mill. kroner i året. I 2003 økte det til litt over 400 millioner. I år utgjør altså summen 670 millioner.

    Ikke bare er det nye EØS-regler som krever mer kvalitetssikring og anbudsrunde å skylde på. Disse fører til at det tar lengre tid å sette igang veiprosjekter. Vegdirektoratets utbyggingdirektør sier at noen får for mye penger. De som bevilger penger har ikke fått med seg at veier har blitt billigere. Antakelig har ingen fortalt dem det heller:

    - Lavere rente og endrede konkurranseforhold for entreprenører og underleverandører gjør hver meter vei mye rimeligere. Dette har de budsjettansvarlige ikke fått med seg, sier utbyggingssjef Lars Aksnes til Aftenposten.

image: Lover å kvitte seg med vei-pengene
<B>BRUKER FOR LITE PENGER:</B> Vegdirektør Olav Søfteland, her sammen med samferdselsministeren.
BRUKER FOR LITE PENGER:</B> Vegdirektoratets Lars Aksnes er utbyggingsdirektør med for mye penger.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media