UTFORDRET: Carl I. Hagen utfordret finansminister Siv Jensen til å legge fram en oversikt over kostnadene for statlige klimatiltak. Nå får han svar. Her fra nominasjonsmøtet til Oslo Frp i desember 2016, der Hagen ble stemt inn på 4. plass bak Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Mazyar Keshvari.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
UTFORDRET: Carl I. Hagen utfordret finansminister Siv Jensen til å legge fram en oversikt over kostnadene for statlige klimatiltak. Nå får han svar. Her fra nominasjonsmøtet til Oslo Frp i desember 2016, der Hagen ble stemt inn på 4. plass bak Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Mazyar Keshvari. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Lover Carl I. Hagen klimaregnskap

Frp-veteran Carl I. Hagen vil ha en samlet oversikt over hva de norske klimatiltakene koster staten. Nå får han viljen sin.

- Jeg er enig i at det er ønskelig med en samlet oversikt over kostnaden og statens utgifter ved klimapolitikken, skriver finansminister Siv Jensen i sitt svar på det skriftlige spørsmålet som Hagen leverte for et par uker siden.

Den mangeårige Frp-formannen møter på Stortinget som vararepresentant. Han mener Finansdepartementet må regne ut hva klimatiltakene koster samfunnet. Han viser konkret til skatte- og avgiftsordninger samt utgifter for bedrifter og offentlige virksomheter som «i hovedsak er begrunnet med å redusere CO2-utslipp av såkalte klimahensyn», som Hagen skriver.

- Finansdepartementet vil bidra til at dette blir bedre belyst, lover Jensen i svaret sitt til Hagen.

10 eller 100 milliarder?

- Svaret fra Siv er greit nok, sier Carl I. Hagen til Dagbladet.

- Hun bekrefter at det er mange forskjellige ordninger og at det koster penger. Det er gledelig og veldig bra. Jeg kommer derfor til å levere et nytt skriftlig spørsmål om når denne gjennomgangen fra Finansdepartementet kan forventes å være klar, fortsetter han.

Den 74-årige stortingsvikaren forteller at han er innforstått med at det kan ta noe tid, fordi det kan bli et omfattende arbeid.

- La det derfor være klart: Jeg er ikke på jakt etter et nøyaktig tall, men et grovt anslag med en feilmargin på 20 prosent. Poenget mitt er bare å få belyst i hvilken størrelsesorden de totale klimakostnadene er for det norske samfunnet. Jeg ber om å få på bordet om prisen er 10 milliarder eller 100 milliarder, sier Hagen.

- Krav på å få vite

Hagen er ikke på linje med partikollegene på Stortinget i klimaspørsmålet.

- Som klimarealist har jeg fått aksept i stortingsgruppa vår til å komme med særmerknader på dette området fordi det er kjent at jeg ikke mener det samme som Granavolden-erklæringen, sier Hagen.

- Det norske folk har krav på å få vite hvor mange sykehjem, sykehus eller skoler vi kunne ha driftet hvis vi ganske enkelt aksepterte det synet jeg tror etterhvert vil vinne fram, nemlig at CO2 ikke er en skadelig gass og nesten uten innvirkning på klimaet, sier han.

- Får du partiet med deg på dette?

- Nei, ikke ennå. Men jeg får tillatelse til å fremme mitt syn, fordi folk vet at jeg er en uttalt klimarealist.

- Du kan uttale deg fritt, men ikke stemme som du vil i stortingssalen?

- Nei, da skal jeg votere sammen med Frp-gruppa. Det har jeg lovet, sier Carl I. Hagen.

Svartmaler og skjønnmaler

Terje Halleland har ansvaret for klimapolitikken til Frp på Stortinget og er partiets eneste medlem i energi- og miljøpolitikken. Han er ikke plaget av Carl I. Hagens sololøp.

- Jeg har en grei dialog med Carl. Så lenge Carl er tydelig på at han snakker for seg selv, så forstyrrer ikke det meg. Det lever jeg godt med. Jeg ønsker å være en person som prøver å gå litt oppå veien, mens miljøbevegelsen svartmaler alt og Carl og klimarealistene skjønnmaler alt, sier Terje Halleland.

OPPÅ VEIEN: Terje Halleland (Frp), medlem i Stortingets energi- og miljøkomité, opplyser at han har ingen problemer med at Carl I. Hagen engasjerer seg på hans felt. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
OPPÅ VEIEN: Terje Halleland (Frp), medlem i Stortingets energi- og miljøkomité, opplyser at han har ingen problemer med at Carl I. Hagen engasjerer seg på hans felt. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer

- Det er nok flere i stortingsgruppa vår som kunne ha sympatisert med Carl, men alle forholder seg lojalt til Granavolden-avtalen. Der måtte vi gi mye på klimabiten, mer enn jeg mente var rett. Det ble sånn at vi fikk energipolitikken, mens Venstre fikk klimapolitikken, sier Halleland.

- Hagen er Solkongen

Da Frp-nestoren sendte inn sitt skriftlige spørsmål, fikk han liten støtte for sitt klimasyn av regjeringspartnerne.

- Intet nytt under solen fra Carl I. Hagen her. All felles politikk mellom de fire regjeringspartiene har bygd på prinsippet om at forurenser skal betale, og at det skal koste å forurense. Debatten har gått vidare, men det har ikke Hagen, kommenterte Tore Storehaug, miljøpolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti.

- Carl I. Hagen er Solkongen av populisme i norsk politikk. Det er nok en posisjon han kommer til å forsvare, lød kommentaren fra Ketil Kjenseth, Venstres leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Svaret fra Siv Jensen

I det skriftlige svaret fra finansminister Siv Jensen til Carl I. Hagen heter det at regjeringen vil bygge klimapolitikken på markedsbaserte og kostnadseffektive tiltak. Hun skriver videre:

«Hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk er, og skal være, sektorovergripende virkemidler i form av klimagassavgifter og omsettbare utslippskvoter. Som et tillegg til kvoter og avgifter brukes direkte reguleringer, standarder, avtaler og subsidier til utslippsreduserende tiltak, herunder støtte til forskning og teknologiutvinning.

Konkret utforming av virkemidler i klimapolitikken gjøres i forbindelse med de årlige budsjettene. Dermed vil tiltak på klimaområdet prioriteres opp mot andre behov, blant annet med utgangspunkt i en kostnadsvurdering. Det er et mål å gjennomføre tiltak til lavest mulig kostnad. Regjeringens klimapolitikk og bakgrunnen for denne omtales jevnlig i meldinger til Stortinget, jf. for eksempel Meld. St. 1 (2018-2019).

Jeg er enig i at det er ønskelig med en samlet oversikt over kostnaden og statens utgifter ved klimapolitikken. Finansdepartementet vil bidra til at dette blir bedre belyst. Klimapolitikken reduserer norske utslipp.

I Norges siste rapportering under FNs klimakonvensjon fremgår det at utslippene av klimagasser i 2020 vil kunne være 20–23 mill. tonn CO2-ekvivalenter høyere enn anslått hvis en ser bort fra tiltak og virkemidler innført siden 1990. CO2-avgiften er det enkeltvirkemiddelet som har bidratt mest til utslippsreduksjoner siden 1990.»