- Lover dere alltid å leite

Karl Haarr var i Paradisdalen for siste gang. I natt dro han og de andre nordmennene hjem.

SISTE LETING: På dette stedet bygde de den provisoriske flåten. Karl Haarr ser etter krattet hvor de kuttet
greinene til å bygge rammen rundt de tre luftmadrassene. Foto: Per Lars Tonstad
SISTE LETING: På dette stedet bygde de den provisoriske flåten. Karl Haarr ser etter krattet hvor de kuttet greinene til å bygge rammen rundt de tre luftmadrassene. Foto: Per Lars TonstadVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
PARADISDALEN (Dagbladet):- Her bygde de nok flåten sin, sukker Karl Haarr, og skuer ut over et frodig elvedelta midt i en storslagen canyon.

Haarr er på sin siste tur til Paradisdalen på Grønland, han er kommet for å ta et foreløpig siste farvel med sin savnede sønn Magnar (24).

Om få timer letter charterflyet til Norge igjen, pårørende får ikke sine to kjære med seg til hjem.

- Alt dette gjør et så sterkt inntrykk, noe så enormt. Alle som har vært, vil skjønne hvorfor det er umulig å finne de savnede, sier Haarr til Dagbladet.

Sjøl kan han forsone seg med den triste skjebnen, han vet at både lokale myndigheter og de norske leitemannskapene har gjort mer enn forventet for å finne de savnede.

- Kanskje de kuttet greinene til flåterammen der borte, sier han og trekker i Dagbladets medarbeider.

60-åringen er sliten etter dager med lite søvn og et enormt mediepress, likevel hopper han på lette bein bort til buskasen.

- Nei, det henger moskusull, det er nok bare moskusen som har vært der, mener han.

Padleåra ingen får tak i Det kaller på sterke følelser å være der hans sønn og to bestevenner bygde den provisoriske flåten som kan ført til ulykken.

Men sindige Karl Haarr takler også denne situasjonen, verre var det tidligere på dagen da han fikk se bildene i kameraet som ble funnet.

minnekortet var det også bilde av hans barnebarn, Magnars datter.

- Hun skal kanskje vokse opp uten en far. Da gikk katastrofen opp for meg, det takler jeg ikke, sier han til Dagbladet.

Vi letter med helikopteret igjen, og henger i 200 km/h lavt over elva, som blir stadig mer melkefarget jo nærmere fjorden vi kommer.

I en bratt skråning ligger ei provisorisk padleåre som sportsfiskerne fra Hå nok prøvde å styre flåten med. Det er så bratt og ulendt at det er umulig for noen å hente åra.

- Lover dere å alltid leite Lenger ned møter vi leitemannskapene, som gjør en siste innsats for å finne de savnede.

ARRANGERER MINNESTUND: Putsy Olsen gir Karl Haarr en god klem før avreise. Foto: Per Lars Tonstad
ARRANGERER MINNESTUND: Putsy Olsen gir Karl Haarr en god klem før avreise. Foto: Per Lars Tonstad Vis mer

Fangstmann Amasa Olsen er igjen kjentmann, og byr på tørket moskuskjøtt. Han forteller at han nesten klarte å fange ei svær ishavsrøye med bare hendene, den smatt unna i siste liten.

Karl Haarr humrer, på en trist dag er det også plass til en glahistorie.

Alle har nå en formening om hvor de tre har forulykket. Strømmen er sterk, strykene tøffe, voldsomme vannmasser har krefter som ingen kjenner. De kan ha gått opp stien på andre siden av dalen, og ikke skjønt at elva kunne ta liv akkurat her.

Helikopterpilot Bjørn Pilskog fra Ålesund er vennligheten selv og tar oss med til alle punktert som Karl Harr gjerne vil se en siste gang.

- I oktober/november er vannføringen i elva mye lavere enn nå, da kan det være håp. Jeg skal love dere å holde utkikk hver eneste gang jeg er på tur over her, sier Pilskog, og Haarr er beroliget over at dramaet på Grønland ikke vil bli glemt.

Øyeblikkets ro, aldri varig fred Dagene på Grønland er hans livs katastrofe, men også et varmt møte med flotte mennesker, en annen kultur og ikke minst en mektig natur.

Ved hangaren kommer Putsy Olsen, kona til fangstmann Amasa, bort og gir jærbuen en lang og varm klem.

- Vi skal arrangere en minnegudstjeneste for de savnede, lover hun.

Karl Haarr takker for tusende gang, ikke minst for den gode hvalkjøttmiddagen han fikk servert klokken 02.30 natt til i går.

Helikopteret sveiver over et karrig landskap, i det fjerne skimtes buen over den voldsomme innlandsisen. Moskus skvetter tungt til side, Paradisdalen ligger bak oss, Karl Haarr finner øyeblikkets ro, men aldri varig fred - han vil fortsatt finne sin sønn Magnar.

FORLATER GRØNLAND: Pårørende Karl Haarr reiser til Norge i natt. Han forlater uten sin sønn Magnar. Foto: Per Lars Tonstad
FORLATER GRØNLAND: Pårørende Karl Haarr reiser til Norge i natt. Han forlater uten sin sønn Magnar. Foto: Per Lars Tonstad Vis mer