- GALSKAP: Er politikernes reaksjon på brødbakeleksa elevene ved Kannik skole i Stavanger fikk med seg hjem. Foto: NTB Scanpix
- GALSKAP: Er politikernes reaksjon på brødbakeleksa elevene ved Kannik skole i Stavanger fikk med seg hjem. Foto: NTB ScanpixVis mer

Brødleksen

Lover endringer etter brødleksa: - Rein galskap

Utdanningspolitikere mener mat og helse-leksa på over tusen ord er et eksempel på hvor galt det kan bli. De har nye planer i gjære.

Brødleksa som elevene ved Kannik skole i Stavanger fikk med seg hjem har skapt stort engasjement her til lands.

Elevene måtte gjennom en mat og helse-lekse på over tusen ord for å løse oppgaven med å bake et eget grovbrød hjemme. En venninne av en av 9.-klassingenes mammaer kom i helga med et flammende innlegg der hennes beskjed er: «Det er nok nå!»

UTE AV KONTROLL: Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg mener det er på tide med en ryddejobb i norsk skole. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
UTE AV KONTROLL: Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg mener det er på tide med en ryddejobb i norsk skole. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Saken har også nådd Stortinget og regjeringsapparatet de siste dagene. Politikerne er mildt sagt oppgitt over omfanget av hjemmeleksa.

- Ren galskap

OPPRØRT: Marit Arnstad (Sp) sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Foto: Nina Hansen
OPPRØRT: Marit Arnstad (Sp) sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Foto: Nina Hansen Vis mer

Stortingsrepresentant og medlem i utdanningskomiteen Torstein Tvedt Solberg (Ap) er en av dem som har engasjert seg.

- Dette er et eksempel på hvor galt det kan bli. Det jeg synes er litt skremmende, er at dette ikke er et enkelttilfelle. Enkelte lekser er ute av kontroll, men det er eksempler på prestasjonspress i norske skoler, sier siddisen til Dagbladet.

Heller ikke Senterpartiets Marit Arnstad er imponert.

- Jeg tenker det er rein galskap å sende dette som lekse hjem. Det er en måte å utforme lekser på som teoretiserer ihjel en praktisk oppgave. Det fratar elevene enhver lyst til å gjennomføre oppgaven og er et kremeksempel på hvordan å ikke gjøre det for å motivere elever, sier hun til Dagbladet.

Kunnskapsdepartementet reagerer

Kunnskapsdepartementet, som har ansvaret for norsk utdanningspolitikk, har også sett leksa.

- Oi, dette var en omfattende lekse! Hvor krevende dette er for elevene kommer jo an på hvor mye tid elevene har på seg, hvor mye oppfølging de får underveis, og hvordan skolen løser det for de elevene som ikke har muligheter til å bake hjemme. Det er skolen og lærerne som må vurdere hva som er gode lekser, det skal passe den enkelte elev og undervisningen ellers. Derfor er det bra at rektor sier de løpende vurderer hvordan de skal gi gode lekser, og at de diskuterer dette med foreldrene på skolen, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet til Dagbladet.

OMFATTENDE: Det sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) i Kunnskapsdepartementet. Foto: Mona Garmann
OMFATTENDE: Det sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) i Kunnskapsdepartementet. Foto: Mona Garmann Vis mer

Ap, SV og Sp har fremmet forslag om en tillitsreform i skolen, som skal stemmes over i Stortinget før sommeren.

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det totale omfanget av kartlegginger, målinger, rapportering og dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå reduseres, slik at lærernes tid til eleven og lærernes handlingsrom ivaretas.»

Ny læreplan

Samtidig jobber Utdanningsdirektoratet med en ny læreplan i mat- og helsefaget. En læreplangruppe skal starte arbeidet i sommer og ny læreplan vil tre i kraft skolestart høsten 2020, opplyser Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet.

- Målet er slankere læreplaner som gir elever og lærere mer tid og mulighet til å fokusere og fordype seg i det viktigste i fagene, samtidig som fagene oppdateres så de er relevante i dagens samfunn. Noe av det som er nytt, er at vi vil prioritere tre tverrfaglige tema, altså tema som elevene kan jobbe med i flere fag. Et av disse er folkehelse og livsmestring, opplyser hun.

Samtidig er politikerne noe selvransakende om hvordan leksene har blitt slik. Utdanningspolitikerne peker på at Stavanger-leksa bare er ett eksempel på det de mener er blitt et problem.

- Arbeiderpartiet er heller ikke uten skyld i å ha vært med på forslagene som gjør at vi er der vi er nå. Jeg håper og tror at høyresida tar et spesielt ansvar fordi de har fått gjennomslag for mer måling, testing og krav gjennom de åra de har styrt. Samtidig er det på tide med en ryddejobb, sier Torstein Tvedt Solberg i Arbeiderpartiet.

- Mer som en masteroppgave

Arnstad i Senterpartiet mener slike lekser er et eksempel på at vi er i ferd med å få en skole der evaluering blir viktigere enn læring.

- Det er mange flere eksempler på at det lages kompetansemål som er i stand til å drepe enhver tiltakslyst for enhver 13-åring. Det finnes også liknende eksempler i barneskolen, sier Arnstad.

Hun tror politikere fra alle partier reagerer på leksa, og mener politikerne må gå inn for å hindre at slike oppgaver blir enda mer vanlig.

- Dette er mer som å levere en masteroppgave når du skal bake et brød. Det er mulig lærere også ønsker at vi skal si fra at vi ikke synes dette er veien å gå. De blir kanskje lettet over at vi sier det, fordi de føler det har gått for langt når de blir nødt til å oppfylle alle disse kravene.

En måned på seg

Rektor Finn Lea ved Kannik skole i Stavanger fastholder at oppgaven er god, men at den er tatt ut av sammenhengen:

- Jeg forstår at å få 11 sider med seg hjem for å lage et brød, kan virke veldig omfattende, men det er viktig å få alle fakta på bordet: Selve oppgaven er på to setninger. Resten er vedlegg. Elevene har en måned på seg til å løse dette, og denne varierte undervisningen har vi gjort med stort hell gjennom mange år, sier Finn Lea til Dagbladet.

- Er dette første gangen dere får en reaksjon?

- Nei, men det er første gang at noen reagerer såpass skarpt. Vi synes det er flott at foreldre tar opp problemstillinger av ulik art. Mat og helsefaget byr på viktig kompetanse og kunnskap. Har man en elev som ikke fikser å løse oppgaven, kan vi legge til rette for tilpasset opplæring, understreker rektoren.