Lover liv til gamle operaer

120 operaverker fra århundreskiftet ligger nesten ubrukt i norske musikkarkiver. Nå er Den Norske Opera i full gang med å utrede muligheten for å bruke operaskattene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går skrev Dagbladet om de tidligere musikkstudentene Trond A. Thune og Nicolai Riise som har gravd fram glemte operaverk fra perioden 1890 til 1920. Den Norske Opera har ansvaret for å bringe dem fram i lyset og til produksjonsstadiet, mente de to. Thune og Riise vakte også liv i gamle «Fredkulla» som på lørdag settes opp i Trondheim. Den er Norges første opera, 139 år gammel. Fram til nå har det bare eksistert et lite opptak i NRK fra 1958 av verket.

- Vi har helt klart et historisk ansvar for dette gamle materialet, sier operasjef Bjørn Simensen.

Galla-aften

- Det er her snakk om en veldig interessant periode i norsk musikkhistorie. Mange tror norsk opera starter med Bræins «Anne Pedersdotter» (1969). Det er nå nedsatt en gruppe som skal se nærmere på verkene fra denne gullalderen, sier Simensen.

Og allerede til neste vår blir det mulig for publikum å stifte bekjentskap med noe av den arkiverte og glemte musikken.

- Vi planlegger en galla-aften med musikk fra denne perioden. Det blir ouvertyrer, kor-og solopartier.

Mangler klassikere

Operasjefen innrømmer at de norske operaverkene er et forsømt område. Men han legger også til:

- Vi har eksistert i bare 40 år og har fortsatt mange hull å dekke. Flere av de store operaklassikerne har aldri vært satt opp på Den Norske Opera. Noen eksempler er «Lohengrin» av Wagner, «Macbeth» og «Nabbuco» av Verdi, og Strauss' «Die Frau ohne Schatten». Så det er ennå en lang vei å gå.

OPERAHISTORIE: - Den Norske Opera har et historisk ansvar for å få fram norske operaer, sier operasjef Bjørn Simensen som nå har satt ned en utredningsgruppe for å se nærmere på gullalderen i norsk operahistorie. Arkivfoto.